Adjunktøkonomen skal utvikles!

Dagen i dag er en vidunderlig dag - den er min!

I dag skal ledergruppa vår starte på et lederutviklingsprogram. Samling 1 skal holdes i Kautokeino. Bygdas eneste hotell er spesielt utformet. Hotellet tilbyr veldig god lokalmat - vel verdt et besøk.

Disse dagene skal vi ha med oss folk fra Lidmi. Det blir spennende å se hva de tilbyr og hvordan de jobber. Håper at de klarer å koble Landbruksdirektoratets strategi og verdier opp mot vår læring og utvikling.

Tirsdag skal vi også utvikles ut i det fri - da blir det snescootertur - å være ute er en aktivitet jeg er veldig glad i. Å kjøre snescooter for å komme seg frem, er en super måte å komme seg ut i naturen på.

Ettersom jeg jobber i Landbruksdirektoratets avdeling reindrift, så har jeg det privilegiet at jeg får være med ut og bli kjent med reindriftsnæringa. I forrige måned var en prosjektgruppe jeg er med i, på feltdag i Kautokeino kommune. Vi besøkte flere reindriftsutøvere - spennende og lærerikt å høre deres refleksjoner rundt egen praksis. Jeg legger ved par bilder fra turen:

Ut på tur - aldri sur

Mektige Finnmarksvidda: feltarbeid for å bli bedre kjent med reindrifta
 

Stolt og glad - av jobben og av meg selv

I dag kjenner jeg på stolthet - for jobben og for min egen innsats. Er det lov å si det ? Både at jeg er stolt av arbeidsplassen og av meg selv? Joda - jeg sier det, med tyngde.

 

I dag har vi - landbruksdirektoratets avdeling reindrift , hatt vår øverste sjef på besøk. Den nye landbruksministeren er på reise i Vest-Finnmark  . Han har sett på pramming av rein

                                          Bilde fra nrk.no

 Så kom ministeren på besøk til vårt kontor. Jeg mener at vi fikk presentert vårt avdeling og vårt arbeid på en god måte. Ministeren var engasjert og han stilte oss relevante spørsmål. Han virket oppriktig interessert og det varmer.

For min egen del så bidro jeg med deler av presentasjonen. Joda - kjente på noen sommerfugler i magen, men er fornøyd med egen innsats i dag.

Hovedfokus i presentasjonen var prosjekt selvstyre. Et prosjekt jeg er med i som utreder mulige tiltak for å styrke selvstyre i reindrifta. Det er et utrolig spennende arbeid. Vi må bare erkjenne at det kan være utfordringer med at to forskjellige kulturer skal møtes til dialog. Som eksempel kan jeg nevne at i norsk kultur sier vi "den som tier samtykker".  I samisk kultur betyr det å tie at man er uenig i det som blir sagt. Dette er blant annet noe av det som er nødvendig for alle parter å ha med seg når man inviterer til dialog.

I ettermiddag/kveld har ministeren vært med på reinflytting - tipper de som er interesserte får lest mer om det på nett.

Personalisering av søketreff på internett - bra eller skremmende?

Hva er bra med personalisering av søketreff på internett, og hva er dårlig?

I denne modulen av smartlæring fikk jeg på en måte nytt syn og på en annen måte oppfriskning av gammel kunnskap.
Oppfriskning av gammel kunnskap gikk på måten jeg kan søke på - gjøre mer spesifikke søk med hjelpeord.

Når det gjelder nytt syn så synes jeg det er litt skremmende å vite at noen få har så mange opplysninger om meg og oss alle. Jeg søker ofte på tema jeg er interessert i å vite mer om. Det er alt fra hobby, jobb og til helse. Selvfølgelig etterlater jeg spor! Nå er det på en måte lite problematisk for meg personlig. Jeg er en samfunnsborger som stort sett er lovlydig og etterlever samfunnets regler. I så måte så er jeg ikke spennende eller interessant.
Det som jeg finner skremmende at jeg som enkeltperson bidrar til at eks Google sitter på en mengde informasjon som de kan bruke - på godt og vondt. De kan bidra til en lettere hverdag ved at jeg finner den informasjonen jeg søker etter ved første forsøk. Noe som ofte skjer og holder meg som søkende fornøyd.
Hva bruker de opplysningene til i tillegg til å "hjelpe" meg? Og hva kan egentlig den type informasjon brukes til?  er det bare et tidspørsmål før disse opplysningene misbrukes på en eller annen måte?


Kilde:hegnar.no

Har Google oss i sitt grep? Og er det noe vi kan gjøre med det - kjennes ubehaget nok til at jeg skifter til Duckduckgo??

Adjunktøkonomen starter blogg

Da er jeg i gang. I alle fall et forsøk på et blogginnlegg. Blogg er en ny verden for meg. Jeg har aldri prøvd det før og det er med skrekkblandet fryd jeg nå forsøker meg.
Hva vil jeg med en blogg? Opprinnelig ingenting. Imidlertid har min nysgjerrighet ført meg hit. Og det er en stor terskel. Jeg har aldri hatt ønske eller en drøm om en blogg. Jeg har helt frivillig blitt med på et webbasert kurs om sosiale medier via NTNU. Dette er et veldig spennende og lærerikt kurs. Mulig det er det for meg pga jeg har liten innsikt fra før. Jeg velger å tro det er fordi det er frivillig og fordi det er en ny måte å lære på. I denne modulen har jeg lært om konnektivismen. Det er et begrep som beskriver læring på en måte jeg ikke har hørt mye om tidligere.
Konnektivisme er læren om hvordan vi bygger våre personlige læringsnettverk. Den baserer læring på det vi allerede kan fra før. Vi lærer ikke på forhånd for sikkerhets skyld. Derimot lærer vi å lære. Det er et spennende utgangspunkt for læring. I dagens samfunn der informasjonsflyten er enorm, har vi ingen mulighet til å ta inn alt. Ved å lage oss nettverk av relasjoner på sosiale medier kan vi koble oss på det som vi interesserer oss for og følge de som har samme interesser. Gjennom disse sosiale mediene så får vi ny informasjon, andres meninger og tanker. Til sammen skaper det ny læring for oss i vårt interessefelt.
Jeg er utdannet adjunkt og økonom. I dag jobber jeg ikke som lærer, men som leder. Jeg håper skolen, foreldre og samfunnet klarer å skape fremtidige arbeidstakere som lærer denne formen for læring slik at de tar dem med i sitt arbeid. Da vil vi få spennende arbeidstakere som skaper spennende arbeidsplasser ved å skape kontinuerlig medarbeiderdrevet læring og endring.


Følg meg gjerne:
Min twitterkonto https://twitter.com/LBHetta