Å søke hjem

Å søke hjem - å finne den trygge havn. Det er godt å kjenne på at jeg har en plass å lande når livet tetner til. Det er viktig at vi har en plass der vi føler at det er godt å søke ly - et hjem.



Hvor finnes dette hjemmet? Hos meg finner jeg den hjemme hos meg selv. Hjem er også min familie - en latterfylt, høyrøstet gjeng som stiller opp 24/7. Det er godt å vite.

www.mookiesgifts.com

Har vi et hjem på jobb?

 

Hvem skal være hjemmet?

 

Det kan være gruppa di. Mange av oss tilhører flere grupper. For meg er det både i seksjonen og i ledergruppa. I seksjonen er jeg lederen, den som skal lede ann og være forbilde, ha kontrollen og følge opp.  I ledergruppa er jeg medarbeider, lederkollega på samme tid.

Hjem - kan være et sted for avslapning og kos, rolige, late dager. Et hjem i privathjemmet.

Hjem - kan også være et sted for utblåsning, for refleksjoner, utvikling og støtte. Et hjem i arbeidshjemmet.

For meg er begge viktig og det ene utelukker ikke det andre. Jeg tenker på hvordan jeg er med å skaper slike hjem for andre. Jeg tenker på hvordan jeg ønsker å påvirke slike hjem og om min oppførsel fremmer følelsen av å høre til. Jeg forsøker å kjenne på følelsen av når jeg føler at jeg lykkes med å få andre å høre til og når jeg ikke gjør det. Hvorfor jeg gjør det? Hvis jeg skal klare å gjenkjenne og utvikle egenskapen med å få andre til å føle tilhørighet, så mener jeg at jeg må bli kjent med meg selv. Bli kjent med meg slik at jeg vet  hvilken virkning jeg har på andre! Det er spennende arbeid, krevende, tar tid og utfordrer noen grenser i meg. Samtidig gir det meg mulighet til å påvirke mine dager på godt og på vondt - slik at jeg kan ta bevisste valg på hvor og hvordan jeg vil påvirke.


Hvordan vil DU påvirke - akkurat nå - med akkurat de du har rundt deg?

http://www.psykolog.com/slik-lar-vi-oss-pavirke-uten-at-vi-vet-det/

GOD HELG 😎

Høytpresterende eller høytpresserende team?

Godt nytt år!

På årets første arbeidsdag for byråkrater flest, så passer det godt med noen refleksjoner.
I året som gikk så har vår ledergruppe vært gjennom et lederprogram der vi har blitt utfordret på en rekke ting. En av de tingene vi er utfordret på eller til, er å bestrebe oss på å være et høytpresterende team. Tanken baseres i dette tilfelle på Patrick Lencioni`s teori om lederskap. Vi har lært at det er 5 dysfunksjoner som hindrer oss i å være høytpresterende.
Bilde er tatt fra boka : "The five dysfunctions of a team".

Å det grunnleggende er:
                                           Manglende tillit
Deretter redsel for konflikter, manglende forpliktelse til ledergruppa, vi unngår å ansvarliggjøre hverandre for den standard vi er enig om og tilslutt at vi er uoppmerksom på resultater.

Mulig at det ikke er en bombe, men utfordrer vi hverandre på det - tør vi det? Jeg opplever at vi har turt å utfordre hverandre på det. Noe som ikke automatisk gjør ting bedre, men etter min mening er med å bygger opp. Tør vi si  fra, tør vi utfordre, VIL vi det? Noen ganger vil vi det kanskje ikke, uten at det behøver å være destruktivt.

Jeg tror i alle fall at dersom JEG ønsker å være medlem i et høytpresterende team, så må JEG tørre å kjenne på det vanskelige i å være tilstede, å utfordre og gi av meg selv. Om jeg ikke gjør dette, så er det også et valg jeg tar for meg og for ledergruppa jeg er med i. Da tror jeg at vi i stedet for kan bli medlemmer i et høytpresserende team. I et team med mye press, mye oppgaver og mangel på tid, med mangel på støtte fra mine kolleger.
Så da velger jeg å fortsette å utfordre, for å støtte, for å være en god kollega og en så god leder jeg kan.

Mitt nyttårsforsett er derfor å gjøre en god gjerning hver dag: I ord eller i handling. Jeg skal skrive opp den tingen hver dag, for å minne meg selv på alle de gode ting jeg velger å si eller gjøre. I går valgte jeg å måke parkeringsplassen og veien til inngangsdøra til min leieboer som har vært borte hele jula. Ikke for at jeg må, bare for at jeg vil. Vil utgjøre en liten forskjell for noen. Hva velger du i 2017?