NB- skrevet på dialekt: Å ha trua og beholde den - underveis og etterpå

Å tru - ka e egentlig det? Katti trur vi? Katti trur æ? og på ka?

Tru
Når æ tidligere hørte ordet "Tru" så tenke æ først på religion, det å tru på, i det her tilfelle en Gud. Når æ i dag høre ordet "Tru" så tenke æ mer på eget holdepunkt. Det treng ikke være relatert til religion, det handle mer om å ha mitt eget ankerfeste.  Så ka e det ankerfeste, og koffor e det viktig for mæ å ha det?

Folk e bra!
Æ har en grunntanke om at alle folk e bra. Det finnes bare bra folk. Folk kan ha idiotisk atferd i flekkan, men det betyr ikke at folk e idiota. Folk kan gjøre rare og feil ting, men det betyr ikke at folk e rar og feil. Bare at vi e folk. Æ trur at vi gjør så godt vi kan, vi VIL jo LYKKES?! Vi vil føle tilhørighet, være en del av nokka.

Flokken min
I barneåran så va foreldran og søskenan mine ankerfesta. Dem va, som Per Fugelli sa: flokken min. Det e dem jo enda. Og når æ tenke mæ om så e flokken ganske stor, med de nevnte, men også tanter, onkler, søskenebarn og venna. For å gjøre det enklere så tar æ for nærmeste familien, altså foreldre og søsken. Det e i familien de hardeste kampan foregår. Æ tenke det at det e fordi det e der æ e mest trygg. I dag involvere det også ongan mine, ja det har gjort det i 23 år! Trur nok dem oppleve at det kan være mange dragninger i våres nærmeste familie (mæ og de 3 guttan). Kanskje det har vært med å gjøre dem selvstendig nok til å flytte hjemmefra tidlig? Det å få bryne sæ på nån du e trygg på, tør bryne dæ på, det at du vet at du kan bryne dæ uten at du bli satt utfor flokken. Flokken din tåle dæ. Ja vi kan føle oss utafor og utfor, men æ har fått oppleve at uansett gleda og sorga, så har flokken slått ring rundt mæ og mine, også når æ ikke har visst at æ har trengt det. Flokken min så at æ trengte det og først i ettertid kan æ se perioda i livet der æ trudde æ va selvstendig og sjølgåanes, men egentlig ikke va det. DET e støtte og kjærlighet fra folk som bryr sæ det!

 Takknemlig
Æ e stolt over å tilhøre og være en del av flokken. Æ ser at det funke med god støtte, spesielt når den tydelige rammer og forventninger. Det gjør det lettere å vite ka som ok. Sjøl vet æ at æ kan være en person som utfordrer rammer og systemer. Har fått høre det også, og det e æ glad for. Glad og takknemlig for at folk rundt mæ tør å utfordre mæ også. Det e mange måta vi kan utfordre hverandre på. Æ tenke at vi kan si alt, det e bare kossen vi sir det. Det kan være vanskelig å si de tøffe tingan med omsorg og omtanke, men det e mulig.
Det e rart og artig å tenke på : kor mye vi faktisk påvirke sjøl, med våres tru. Det e flott å se kor mye vi påvirke med våres tru, når vi prate godt ilag, når vi faktisk prate ilag, med hverandre, lytte og sjekke ut. Det e nokka av det som gjør at æ fortsatt trur - på folk, på at vi vil hverandre vel, på at vi ønske det gode og at det e mulig å få til.

Din tru?
Æ vil gjerne høre ka DU trur på - i kommentarfeltet el melding! I god tru ønske æ dæ ei riktig god mandag.

Landbruksdirektoratet i forvaltningssystemet

Hvor hører Landbruksdirektoratet til i forvaltningssystemet?

For de som ikke jobber i forvaltningen til daglig, er det ikke alltid lett å se og skjønne hvordan demokratiet er bygd opp. Det er mange nivå og de har forskjellige roller.

I 2014 ble Statens reindriftsforvaltning og Statens Landbruksforvaltning slått sammen til en organisasjon. Navnet ble Landbruksdirektoratet. Med landbruk mener vi både jordbruk, skogbruk OG reindrift.

Reindriftsforvaltningen hadde kontorer i Alta og det har vi fortsatt. Landbruksforvaltningen hadde kontorer i Oslo og det har de fortsatt. Vi forsøker og jobbe på tvers i vår organisasjon. Jeg er med i toppledergruppa. Vi har ukentlige møter. De andre topplederne har kontorsted i Oslo. Vi løser det ved at jeg er med på møtene via videokonferanse. Det kan aldri fullt ut erstatter fysisk tilstedeværelse, men dagens teknologi gjør det adskillig enklere og jobbe sammen uten å reise.

Vi har også hospitering - både at vi er i Oslo og at medarbeidere fra Oslo kommer til oss. Det gir rom for faglig og kulturell utveksling. Erfaringer som er gode å ta med seg for alle parter.


Nasjonal forvaltningsmyndighet
Landbruksdirektoratet er en nasjonal forvaltningsmyndighet. Vi har et samfunnsoppdrag der vi skal være med å utvikle gode løsninger for reindrifta i hele Norge.

SAMFUNNSOPPDRAG

• Landbruksdirektoratet iverksetter landbruks- og handelspolitikken på landbruksområdet.
• Landbruksdirektoratet arbeider for økt matproduksjon, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og bærekraftig landbruk.
• Landbruksdirektoratets oppgave er å forvalte økonomiske og juridiske virkemidler, samt å være et støtte- og utredningsorgan for Landbruks- og matdepartementet

Dette er veldig spennende oppgaver, som krever god kunnskap og kompetanse blant annet innenfor forvaltning (offentlig og naturressurs) og juss. Direktoratet må også ha kompetanse innenfor personalhåndtering, arbeidsmiljølov, økonomi og IT. I tillegg komme interesse og forståelse for politikk. Det er nødvendig slik at vi som nasjonal forvalter forstår litt av det politiske spillet og hva det kan bety for vårt fagområde. 

Bildet som tegner seg av direktoratets oppgaver, er mangfoldig.  For å gi et bilde av nivåene i systemet så legger jeg ut denne:

 

 

 

 

 

 

Mangfoldig, og likevel likt mange organisasjonskart dere har sett før. Ikke det at det er så mange organisasjoner som har en seksjon for tilskudd rein, prisutjevning for melk og skog og kulturlandskap, men det er mange som har Styring og økonomi, HR, IKT og servicesenter. På mange måter er vi gjenkjennelig. Det er nok avdeling digitalisering og organisasjon som har mest med alle å gjøre, ja i tillegg til kommunikasjonsstaben. Alle viktige funksjoner for å få oss andre til å gjøre de riktige tingene til rett tid, hver på vårt fagområde. Det er virkelig spennende å være med å drifte.

Spennende fordi vi er så forskjellig innad

Spennende fordi vi samtidig er så lik

 

Spennende fordi jeg liker å lete etter likhetene, lete etter de felles kontaktpunktene der vi kan finne våre muligheter til gjøre ting sammen.

Spennende fordi det fordrer å bryte barrierer mellom seksjoner og avdelinger, mellom medarbeidere.

 

Spennende fordi jeg må tenke på hvor JEG ser muligheter, akkurat her jeg er, her på min arbeidsplass. Det er spennende det!

 

 

Hva er det mest spennende hos deg, akkurat der du er nå- på din arbeidsplass?

 

 

Så hvor hører Landbruksdirektoratet egentlig til?

 

Vi hører til i et system der vi skal forvalte gjeldende politikk og lovverk . Som samfunnsoppdraget sier så skal vi iverksette landbruks- og handelspolitikken. Det skal vi gjøre basert på oppdrag fra Stortinget. Enkelt skissert sånn:

 

 

                                              Stortinget

                                                  Landbruks- og matdepartementet

                                                              Landbruksdirektoratet

                                                                      Fylkesmannen i Finnmark, Troms, Nordland og Trøndelag

 

 

 

Joda, vet det. Det var litt vel enkelt, men gir likevel et bilde av hvor vi befinner oss i landskapet. Har du spørsmål om oss? Kontakt meg så tar vi en prat, både om oss og om din organisasjon.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Samefolkets dag/Samenes nasjonaldag

Tanker rundt egen bakgrunn
I dag tenker jeg på min bakgrunn. Det som har formet meg. Jeg har vokst opp i Máze/Masi. En samisk bygd midt på Finnmarksvidda, men har norsk som morsmål. Da jeg begynte i 5.klasse så flytta min familie til Bærum kommune, utenfor Oslo. Dette var på 1980-tallet. Det var ingen som snakka om det å være samisk i Bærum, det var ingen samisk undervisning, ingen undervisning om samer. Jeg hadde gode år mens vi var i Bærum, Jeg opplevde stor vekst i skolesammenheng, ble sett og hørt som skoleelev. Samtidig opplevde jeg også å bli terget for å være samisk, bli gjort narr av, ropt etter. Men jeg sa ingenting, verken hjemme eller på skolen.

I løpet av de årene vi bodde der, mista jeg det samiske språket. Jeg synes ikke jeg behersket å snakke lenger. Selv om jeg forstod samisktalende, så turte jeg ikke prate.

Å ta tilbake eget språk
På begynnelsen av 1990-tallet, skulle jeg jobbe som lærer ved skolen i Masi. Dette arbeidet tok jeg under forutsetning av at jeg fikk undervise på ungdomsskolen. Jeg fikk noen timer på det øverste trinnet, men også hovedansvar for førskolebarnas undervisning. Det var med skrekk jeg tok fatt på jobben. Det var tungt å begynne å snakke samisk igjen. I denne aldersgruppen var ikke norsk et alternativ, da alle elevene hadde samisk som morsmål. Jeg opplevde at ungene forstod meg! Jeg opplevde at jeg ble hørt, den gjengen ble min inngangsbillett til samisk muntlig. Jeg turte å prate mer og mer.

Jeg har ingen formell utdanning i samisk, ingen eksamener. Jeg har egeninteressen og påvirkningen fra de rundt meg. Språket er viktig for meg. Dog ikke mer viktig enn følelsen av å være samisk. Ikke bare samisk, men like mye norsk. I løpet av livet har jeg følt at når jeg er i norske miljø, så blir jeg sett på som samisk, når jeg er i samiske miljø, så er jeg norsk.  Selv synes jeg ikke at jeg er enten eller. Jeg er så heldig at jeg faktisk har fått være en del i begge kulturer og språk. I dag er det mitt største fortrinn - jeg er utrolig privilegert.

Støtte og hjelp

Klart det har mye å si hvordan man selv takler livet og mulighetene. Hva gjør jeg, tenker jeg? Det har også vært viktig at jeg har fantastiske mennesker rundt meg. Ikke minst mine foreldre! Ja de ga meg norsk  som morsmål. Like mye ga de meg samisk identitet og stolthet. Pappa er fra Masi og har sitt ankerfeste derfra. Selv om vi snakker norsk, så legger er ikke det en demper på vår samiske tilhørighet. Jeg er stolt når han tar en joik for oss, når han forteller fra sin oppvekst og forteller meg om samisk tradisjon og sedvane. Og min mamma da! Som opprinnelig er fra Alta. Som har lært seg å sy kofter og samiskinspirerte klær - og for en syerske. Hun er den viktigste bidragsyteren til at jeg selv syr i dag. I dag føler jeg meg sterk og stolt med trygghet i begge kulturer.

Lett å være raus
6.februar og jeg tenker på mine tre barn. Tre flotte sønner. En av dem gifta seg i fjor så jeg har nå ei svigerdatter også. Og ja: jeg er stolt over at de to ville ha kofter!
De tre guttene mine forstår mye av det samiske språk. De klarer å få med seg en del. Likevel vet jeg at de innimellom føler en utilstrekkelighet for at de ikke selv behersker samisk språk fullt ut. Ja det var mitt ansvar å gi dem det, men det har jeg ikke klart fullt ut. Det jeg har klart, er å gi dem stolthet til den samiske kultur. Stolthet over å høre til i både norsk og samisk kultur, til også å være fra Masi, til å bruke for eksempel kofte til de store begivenheter i livet.
For meg blir det lett å være raus overfor dem som er nysgjerrig på sitt samiske opphav, de som ønsker å utforske samisk kultur, språk, klær. Jeg fryder meg over all koftebruk, all kofteinspirert klær i hverdagen. Alle som er med å synliggjør og bygger opp samisk kultur i hverdagen.

Lihkku beivvin /Gratulerer med dagen!

Endelig mandag!

Så er det endelig mandag - ny uke, nye muligheter, som min bror ofte sier.

Hva er mandag?

For meg er mandag både fortsettelse og ny start. Fortsettelse fordi ukene bindes sammen av planer og aktiviteter som vi er inne i. Ny start fordi jeg bruker inngangen til ny uke som en mulighet til å riste av meg det jeg ikke vil ha med i den nye uka.

 

Lånt bilde

 

Så hvordan gjør jeg det?

Altså rister av meg det jeg ikke vil ha med videre? For meg fungerer helga som en ventil. Tørre å koble ut - tørre å være offline - tørre å slippe tak i jobb. For meg er det viktig å være energisk og "på" for å være en god leder. jeg kjenner også at for å klare og være en slik leder, så må jeg tillate utkobling. Mulig du nå tenker at det er lettere sagt enn gjort? Ja det stemmer - det er ikke lett å slippe tankene- både positive og negative. Og kanskje spesielt de som gjør at jeg må riste de bort før ei ny uke. I alle fall finne en vei å håndtere tankene på. Tankene henger med oss, mellom privatlivet og jobblivet. Det er en del av pakka mennesket. Det er en del av det jeg er. I det må jeg selv VELGE hvilke tanker som jeg vil skal få mest plass akkurat nå. Når skal de forskjellige tankene få lov å ta mest plass?

Det er visstnok ikke noe fasitsvar på det, så jeg øver. Og øver. Og øver.

 

 

 

 

Lånt bilde

 

Det er mandag - Husk å være ditt eget fantastiske deg!

 

 

Nytt år! - nye muligheter og problemer som skal løses

Godt nytt år!

               Et nytt år, med mange ubrukte dager. Ser at dagene fort fylles opp i min kalender. Det synes jeg er greit. Mitt fokus nå, er å vurdere at kalenderen er fylt med de rette avtalene. Hva er de rette avtalene?

I dag har den riktige avtalen vært å delta på direktørmøte mellom Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet. I morges starta vi fra Alta. Første etappe til Tromsø gikk greit, så ble vi værfast lenge i Tromsø. Det gjorde sitt til at vi var forsinka inn til Gardemoen og måtte vente på innflygning på grunn av mye snevær.
Da vi tilslutt landa og kom oss innover terminalen, var det blitt så langt inn i møtet at vår del av møtet (reindrift) var godt i gang. For de som har fulgt med, så er det i disse dager kaotisk i Oslo, både på fly, tog og vei. Summa summarum ble at det tar såpass lang tid for oss å komme til Helsfyr i dag, at vi ikke rekker møtet. Så da: hvilket fly når vi hjem?? Jo akkurat samme som vi hadde booka opprinnelig, nemlig 19.55. Uansett  er det ikke mulig å komme seg tidligere til Tromsø for å rekke eks. ettermiddagsflyet fra Tromsø.

Tenker? Du lurer på hva jeg tenkte da og nå? Tenkte at 1 arbeidsdag i SAS loungen på Gardermoen må tåles.... Og at det må finnes en annen måte, eller tidspunkt for oss å ha møtet på neste år... Men i dag: da tenker jeg at jeg tross all innvendig eder/galle/bannskap, egentlig er ganske rolig.
Har hatt flotte refleksjoner med en av seksjonssjefene - kanskje verre dag for han? I tillegg til alt over, så var han stuck med sin sjef!
MEN vi stod han av. Bare 1 liten time igjen til flyet til Alta er i lufta. Ja hvis værgudene står meg bi. I alle fall en soleklar ting vi ikke bestemmer over - enda!
Loungen var bra, med så mye mat og drikke du bare vil, du får til og med lov å rydde etter deg sjøl! Aktivitet i ventetida :)





Tenker faktisk også litt på den sangen til Jostein Johansen, den om Alta . Skal nynne på den mens jeg finner riktig utgang, med fingrene krysset, ja tror jammen jeg krysser tærne også.

"D e langstrakt d landet vi har!"

Oppdatering 3 min etter publisering: 19.55 flyet er forsinket, foreløpig til 20.40. Ja, vi elsker dette landet 💖💖