Det berører oss alle - direkte og indirekte.
Allmøte
For meg er det første gang jeg er med i prosess om omlokalisering der jeg får lov å være en del av en toppledergruppe. I dag har vi hatt allmøte og mens vi satt der, så slo det plutselig inn i både magen og hodet at ja; jeg er faktisk med og trekker lasset for hvordan dette blir. Du vet: egentlig så er ikke dette nytt, du (i dette tilfelle jeg) VET jo at jeg har et ansvar, har tatt det - helt frivillig. Fornuften har visst dette helt fra jeg tok jobben som konstituert i mai, at ja jeg har ansvar for avdelinga og med ansvar for direktoratet. Men i dag slo det inn ordentlig, i kroppen! Et medansvar! for medarbeidere og også for lederkolleger.
Erkjennelse
Hva gjør dette med meg? Å ha dette ansvaret? Å ta det?
Jeg kjenner på flere ting
Stolthet - for å ha påtatt meg ansvaret
Ydmykhet - for å ha fått tilliten
og litt frykt - for å ha faktisk sagt ja til dette ansvaret
Også kjenner jeg meg modig og klar. Jeg tror alle følelsene er med på å gi meg forskjellig perspektiv som er gode og sunne å ha med. At det er okei å kjenne på disse forskjellige følelsene, noen ganger til hver sin tid, noen ganger i et sammensurium samtidig. Også kjenner jeg samtidig på at jeg er ikke alene! Dette er et medansvar - vi er flere sammen. Både i vår avdeling reindrift og i vår ledergruppe på avdelingsnivå og i toppledergruppa.
Medansvarlig - ja - vi er sammen om det og det er godt å kjenne på.
Deg
Hva har du ansvar for i din hverdag? og kanskje har også du noe du har medansvar for? Som er viktig for en samla levering?