 |
| https://taenk.dk/raadgivning-og-rettigheder/husk-byttereglerne-gaver |
Dagens Perspektiv skriver at Kritikk er en gave . Er det virkelig det?
Læring
Jeg tenker at det å ta imot kritikk er en læring. På samme måte som å ta imot ros. I løpet av årene, og spesielt som leder, har jeg mange ganger blitt utfordret i forhold til kritikk. I løpet av årene, har jeg også lært meg å håndtere kritikk annerledes enn jeg gjorde før.Når artikkelen skriver at vi ofte tar kritikk for personlig, så er det noe jeg kjenner meg igjen i. Jeg gjorde det - og kan fortsatt gjøre det. Forskjellen da og nå, er at jeg nå lettere kjenner igjen følelsen av å ta dette personlig. Hvordan?
Kritikk = glede?
Jeg har hatt gleden av å bli utfordret på måten jeg reagerer i gitte situasjoner på. Glede fordi jeg i ettertid ser at det har bidratt til utvikling av meg, at jeg ser på kritikk som en mulighet. Ja det er en mulighet til utvikling, hvis vi vil...I langt større grad enn før, så tør jeg være åpen når jeg får kritikk. Tør å tenke at det ikke er meg som person som får kritikken, men handlingen i en gitt situasjon. Jeg tør dermed å spørre mer før jeg svarer. Spør fordi jeg ønsker å sjekke ut hva min kritiker egentlig mener. Fordi jeg ønsker å sjekke ut om jeg har forstått min kritiker rett. En del ganger har også kritikeren forslag til hva som kan endres, for eksempel tilnærmingsmåte. Hvis ikke så kan jeg gjennom spørsmålene, utfordre tilbake. Da gjelder å stille avvæpnende spørsmål som kan skape en åpen samtale. Det er langt enklere sagt enn gjort. Så jeg trør feil. Og øver meg på å si det, for å få hjelp av de som kan det bedre og som vil hjelpe meg å bli bedre.
