Er kritikk en gave?

https://taenk.dk/raadgivning-og-rettigheder/husk-byttereglerne-gaver

Dagens Perspektiv skriver at Kritikk er en gave . Er det virkelig det?

Læring

Jeg tenker at det å ta imot kritikk er en læring. På samme måte som  å ta imot ros. I løpet av årene, og spesielt som leder, har jeg mange ganger blitt utfordret i forhold til kritikk. I løpet av årene, har jeg også lært meg å håndtere kritikk annerledes enn jeg gjorde før.

Når artikkelen skriver at vi ofte tar kritikk for personlig, så er det noe jeg kjenner meg igjen i. Jeg gjorde det - og kan fortsatt gjøre det. Forskjellen da og nå, er at jeg nå lettere kjenner igjen følelsen av å ta dette personlig. Hvordan?

 

Kritikk = glede?

Jeg har hatt gleden av å bli utfordret på måten jeg reagerer i gitte situasjoner på. Glede fordi jeg i ettertid ser at det har bidratt til utvikling av meg, at jeg ser på kritikk som en mulighet. Ja det er en mulighet til utvikling, hvis vi vil...

I langt større grad enn før, så tør jeg være åpen når jeg får kritikk. Tør å tenke at det ikke er meg som person som får kritikken, men handlingen i en gitt situasjon. Jeg tør dermed å spørre mer før jeg svarer. Spør fordi jeg ønsker å sjekke ut hva min kritiker egentlig mener. Fordi jeg ønsker å sjekke ut om jeg har forstått min kritiker rett. En del ganger har også kritikeren forslag til hva som kan endres, for eksempel tilnærmingsmåte. Hvis ikke så kan jeg gjennom spørsmålene, utfordre tilbake. Da gjelder å stille avvæpnende spørsmål som kan skape en åpen samtale. Det er langt enklere sagt enn gjort. Så jeg trør feil. Og øver meg på å si det, for å få hjelp av de som kan det bedre og som vil hjelpe meg å bli bedre.

Lett som en fjert..

Lett? Nei det er ikke lett, jeg trener! Kritikk føles ikke alltid som en gave, men den kan være det.

NB- skrevet på dialekt: Å ha trua og beholde den - underveis og etterpå

Å tru - ka e egentlig det? Katti trur vi? Katti trur æ? og på ka?

Tru
Når æ tidligere hørte ordet "Tru" så tenke æ først på religion, det å tru på, i det her tilfelle en Gud. Når æ i dag høre ordet "Tru" så tenke æ mer på eget holdepunkt. Det treng ikke være relatert til religion, det handle mer om å ha mitt eget ankerfeste.  Så ka e det ankerfeste, og koffor e det viktig for mæ å ha det?

Folk e bra!
Æ har en grunntanke om at alle folk e bra. Det finnes bare bra folk. Folk kan ha idiotisk atferd i flekkan, men det betyr ikke at folk e idiota. Folk kan gjøre rare og feil ting, men det betyr ikke at folk e rar og feil. Bare at vi e folk. Æ trur at vi gjør så godt vi kan, vi VIL jo LYKKES?! Vi vil føle tilhørighet, være en del av nokka.

Flokken min
I barneåran så va foreldran og søskenan mine ankerfesta. Dem va, som Per Fugelli sa: flokken min. Det e dem jo enda. Og når æ tenke mæ om så e flokken ganske stor, med de nevnte, men også tanter, onkler, søskenebarn og venna. For å gjøre det enklere så tar æ for nærmeste familien, altså foreldre og søsken. Det e i familien de hardeste kampan foregår. Æ tenke det at det e fordi det e der æ e mest trygg. I dag involvere det også ongan mine, ja det har gjort det i 23 år! Trur nok dem oppleve at det kan være mange dragninger i våres nærmeste familie (mæ og de 3 guttan). Kanskje det har vært med å gjøre dem selvstendig nok til å flytte hjemmefra tidlig? Det å få bryne sæ på nån du e trygg på, tør bryne dæ på, det at du vet at du kan bryne dæ uten at du bli satt utfor flokken. Flokken din tåle dæ. Ja vi kan føle oss utafor og utfor, men æ har fått oppleve at uansett gleda og sorga, så har flokken slått ring rundt mæ og mine, også når æ ikke har visst at æ har trengt det. Flokken min så at æ trengte det og først i ettertid kan æ se perioda i livet der æ trudde æ va selvstendig og sjølgåanes, men egentlig ikke va det. DET e støtte og kjærlighet fra folk som bryr sæ det!

 Takknemlig
Æ e stolt over å tilhøre og være en del av flokken. Æ ser at det funke med god støtte, spesielt når den tydelige rammer og forventninger. Det gjør det lettere å vite ka som ok. Sjøl vet æ at æ kan være en person som utfordrer rammer og systemer. Har fått høre det også, og det e æ glad for. Glad og takknemlig for at folk rundt mæ tør å utfordre mæ også. Det e mange måta vi kan utfordre hverandre på. Æ tenke at vi kan si alt, det e bare kossen vi sir det. Det kan være vanskelig å si de tøffe tingan med omsorg og omtanke, men det e mulig.
Det e rart og artig å tenke på : kor mye vi faktisk påvirke sjøl, med våres tru. Det e flott å se kor mye vi påvirke med våres tru, når vi prate godt ilag, når vi faktisk prate ilag, med hverandre, lytte og sjekke ut. Det e nokka av det som gjør at æ fortsatt trur - på folk, på at vi vil hverandre vel, på at vi ønske det gode og at det e mulig å få til.

Din tru?
Æ vil gjerne høre ka DU trur på - i kommentarfeltet el melding! I god tru ønske æ dæ ei riktig god mandag.

Landbruksdirektoratet i forvaltningssystemet

Hvor hører Landbruksdirektoratet til i forvaltningssystemet?

For de som ikke jobber i forvaltningen til daglig, er det ikke alltid lett å se og skjønne hvordan demokratiet er bygd opp. Det er mange nivå og de har forskjellige roller.

I 2014 ble Statens reindriftsforvaltning og Statens Landbruksforvaltning slått sammen til en organisasjon. Navnet ble Landbruksdirektoratet. Med landbruk mener vi både jordbruk, skogbruk OG reindrift.

Reindriftsforvaltningen hadde kontorer i Alta og det har vi fortsatt. Landbruksforvaltningen hadde kontorer i Oslo og det har de fortsatt. Vi forsøker og jobbe på tvers i vår organisasjon. Jeg er med i toppledergruppa. Vi har ukentlige møter. De andre topplederne har kontorsted i Oslo. Vi løser det ved at jeg er med på møtene via videokonferanse. Det kan aldri fullt ut erstatter fysisk tilstedeværelse, men dagens teknologi gjør det adskillig enklere og jobbe sammen uten å reise.

Vi har også hospitering - både at vi er i Oslo og at medarbeidere fra Oslo kommer til oss. Det gir rom for faglig og kulturell utveksling. Erfaringer som er gode å ta med seg for alle parter.


Nasjonal forvaltningsmyndighet
Landbruksdirektoratet er en nasjonal forvaltningsmyndighet. Vi har et samfunnsoppdrag der vi skal være med å utvikle gode løsninger for reindrifta i hele Norge.

SAMFUNNSOPPDRAG

• Landbruksdirektoratet iverksetter landbruks- og handelspolitikken på landbruksområdet.
• Landbruksdirektoratet arbeider for økt matproduksjon, landbruk over hele landet, økt verdiskaping og bærekraftig landbruk.
• Landbruksdirektoratets oppgave er å forvalte økonomiske og juridiske virkemidler, samt å være et støtte- og utredningsorgan for Landbruks- og matdepartementet

Dette er veldig spennende oppgaver, som krever god kunnskap og kompetanse blant annet innenfor forvaltning (offentlig og naturressurs) og juss. Direktoratet må også ha kompetanse innenfor personalhåndtering, arbeidsmiljølov, økonomi og IT. I tillegg komme interesse og forståelse for politikk. Det er nødvendig slik at vi som nasjonal forvalter forstår litt av det politiske spillet og hva det kan bety for vårt fagområde. 

Bildet som tegner seg av direktoratets oppgaver, er mangfoldig.  For å gi et bilde av nivåene i systemet så legger jeg ut denne:

 

 

 

 

 

 

Mangfoldig, og likevel likt mange organisasjonskart dere har sett før. Ikke det at det er så mange organisasjoner som har en seksjon for tilskudd rein, prisutjevning for melk og skog og kulturlandskap, men det er mange som har Styring og økonomi, HR, IKT og servicesenter. På mange måter er vi gjenkjennelig. Det er nok avdeling digitalisering og organisasjon som har mest med alle å gjøre, ja i tillegg til kommunikasjonsstaben. Alle viktige funksjoner for å få oss andre til å gjøre de riktige tingene til rett tid, hver på vårt fagområde. Det er virkelig spennende å være med å drifte.

Spennende fordi vi er så forskjellig innad

Spennende fordi vi samtidig er så lik

 

Spennende fordi jeg liker å lete etter likhetene, lete etter de felles kontaktpunktene der vi kan finne våre muligheter til gjøre ting sammen.

Spennende fordi det fordrer å bryte barrierer mellom seksjoner og avdelinger, mellom medarbeidere.

 

Spennende fordi jeg må tenke på hvor JEG ser muligheter, akkurat her jeg er, her på min arbeidsplass. Det er spennende det!

 

 

Hva er det mest spennende hos deg, akkurat der du er nå- på din arbeidsplass?

 

 

Så hvor hører Landbruksdirektoratet egentlig til?

 

Vi hører til i et system der vi skal forvalte gjeldende politikk og lovverk . Som samfunnsoppdraget sier så skal vi iverksette landbruks- og handelspolitikken. Det skal vi gjøre basert på oppdrag fra Stortinget. Enkelt skissert sånn:

 

 

                                              Stortinget

                                                  Landbruks- og matdepartementet

                                                              Landbruksdirektoratet

                                                                      Fylkesmannen i Finnmark, Troms, Nordland og Trøndelag

 

 

 

Joda, vet det. Det var litt vel enkelt, men gir likevel et bilde av hvor vi befinner oss i landskapet. Har du spørsmål om oss? Kontakt meg så tar vi en prat, både om oss og om din organisasjon.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Samefolkets dag/Samenes nasjonaldag

Tanker rundt egen bakgrunn
I dag tenker jeg på min bakgrunn. Det som har formet meg. Jeg har vokst opp i Máze/Masi. En samisk bygd midt på Finnmarksvidda, men har norsk som morsmål. Da jeg begynte i 5.klasse så flytta min familie til Bærum kommune, utenfor Oslo. Dette var på 1980-tallet. Det var ingen som snakka om det å være samisk i Bærum, det var ingen samisk undervisning, ingen undervisning om samer. Jeg hadde gode år mens vi var i Bærum, Jeg opplevde stor vekst i skolesammenheng, ble sett og hørt som skoleelev. Samtidig opplevde jeg også å bli terget for å være samisk, bli gjort narr av, ropt etter. Men jeg sa ingenting, verken hjemme eller på skolen.

I løpet av de årene vi bodde der, mista jeg det samiske språket. Jeg synes ikke jeg behersket å snakke lenger. Selv om jeg forstod samisktalende, så turte jeg ikke prate.

Å ta tilbake eget språk
På begynnelsen av 1990-tallet, skulle jeg jobbe som lærer ved skolen i Masi. Dette arbeidet tok jeg under forutsetning av at jeg fikk undervise på ungdomsskolen. Jeg fikk noen timer på det øverste trinnet, men også hovedansvar for førskolebarnas undervisning. Det var med skrekk jeg tok fatt på jobben. Det var tungt å begynne å snakke samisk igjen. I denne aldersgruppen var ikke norsk et alternativ, da alle elevene hadde samisk som morsmål. Jeg opplevde at ungene forstod meg! Jeg opplevde at jeg ble hørt, den gjengen ble min inngangsbillett til samisk muntlig. Jeg turte å prate mer og mer.

Jeg har ingen formell utdanning i samisk, ingen eksamener. Jeg har egeninteressen og påvirkningen fra de rundt meg. Språket er viktig for meg. Dog ikke mer viktig enn følelsen av å være samisk. Ikke bare samisk, men like mye norsk. I løpet av livet har jeg følt at når jeg er i norske miljø, så blir jeg sett på som samisk, når jeg er i samiske miljø, så er jeg norsk.  Selv synes jeg ikke at jeg er enten eller. Jeg er så heldig at jeg faktisk har fått være en del i begge kulturer og språk. I dag er det mitt største fortrinn - jeg er utrolig privilegert.

Støtte og hjelp

Klart det har mye å si hvordan man selv takler livet og mulighetene. Hva gjør jeg, tenker jeg? Det har også vært viktig at jeg har fantastiske mennesker rundt meg. Ikke minst mine foreldre! Ja de ga meg norsk  som morsmål. Like mye ga de meg samisk identitet og stolthet. Pappa er fra Masi og har sitt ankerfeste derfra. Selv om vi snakker norsk, så legger er ikke det en demper på vår samiske tilhørighet. Jeg er stolt når han tar en joik for oss, når han forteller fra sin oppvekst og forteller meg om samisk tradisjon og sedvane. Og min mamma da! Som opprinnelig er fra Alta. Som har lært seg å sy kofter og samiskinspirerte klær - og for en syerske. Hun er den viktigste bidragsyteren til at jeg selv syr i dag. I dag føler jeg meg sterk og stolt med trygghet i begge kulturer.

Lett å være raus
6.februar og jeg tenker på mine tre barn. Tre flotte sønner. En av dem gifta seg i fjor så jeg har nå ei svigerdatter også. Og ja: jeg er stolt over at de to ville ha kofter!
De tre guttene mine forstår mye av det samiske språk. De klarer å få med seg en del. Likevel vet jeg at de innimellom føler en utilstrekkelighet for at de ikke selv behersker samisk språk fullt ut. Ja det var mitt ansvar å gi dem det, men det har jeg ikke klart fullt ut. Det jeg har klart, er å gi dem stolthet til den samiske kultur. Stolthet over å høre til i både norsk og samisk kultur, til også å være fra Masi, til å bruke for eksempel kofte til de store begivenheter i livet.
For meg blir det lett å være raus overfor dem som er nysgjerrig på sitt samiske opphav, de som ønsker å utforske samisk kultur, språk, klær. Jeg fryder meg over all koftebruk, all kofteinspirert klær i hverdagen. Alle som er med å synliggjør og bygger opp samisk kultur i hverdagen.

Lihkku beivvin /Gratulerer med dagen!

Endelig mandag!

Så er det endelig mandag - ny uke, nye muligheter, som min bror ofte sier.

Hva er mandag?

For meg er mandag både fortsettelse og ny start. Fortsettelse fordi ukene bindes sammen av planer og aktiviteter som vi er inne i. Ny start fordi jeg bruker inngangen til ny uke som en mulighet til å riste av meg det jeg ikke vil ha med i den nye uka.

 

Lånt bilde

 

Så hvordan gjør jeg det?

Altså rister av meg det jeg ikke vil ha med videre? For meg fungerer helga som en ventil. Tørre å koble ut - tørre å være offline - tørre å slippe tak i jobb. For meg er det viktig å være energisk og "på" for å være en god leder. jeg kjenner også at for å klare og være en slik leder, så må jeg tillate utkobling. Mulig du nå tenker at det er lettere sagt enn gjort? Ja det stemmer - det er ikke lett å slippe tankene- både positive og negative. Og kanskje spesielt de som gjør at jeg må riste de bort før ei ny uke. I alle fall finne en vei å håndtere tankene på. Tankene henger med oss, mellom privatlivet og jobblivet. Det er en del av pakka mennesket. Det er en del av det jeg er. I det må jeg selv VELGE hvilke tanker som jeg vil skal få mest plass akkurat nå. Når skal de forskjellige tankene få lov å ta mest plass?

Det er visstnok ikke noe fasitsvar på det, så jeg øver. Og øver. Og øver.

 

 

 

 

Lånt bilde

 

Det er mandag - Husk å være ditt eget fantastiske deg!

 

 

Nytt år! - nye muligheter og problemer som skal løses

Godt nytt år!

               Et nytt år, med mange ubrukte dager. Ser at dagene fort fylles opp i min kalender. Det synes jeg er greit. Mitt fokus nå, er å vurdere at kalenderen er fylt med de rette avtalene. Hva er de rette avtalene?

I dag har den riktige avtalen vært å delta på direktørmøte mellom Miljødirektoratet og Landbruksdirektoratet. I morges starta vi fra Alta. Første etappe til Tromsø gikk greit, så ble vi værfast lenge i Tromsø. Det gjorde sitt til at vi var forsinka inn til Gardemoen og måtte vente på innflygning på grunn av mye snevær.
Da vi tilslutt landa og kom oss innover terminalen, var det blitt så langt inn i møtet at vår del av møtet (reindrift) var godt i gang. For de som har fulgt med, så er det i disse dager kaotisk i Oslo, både på fly, tog og vei. Summa summarum ble at det tar såpass lang tid for oss å komme til Helsfyr i dag, at vi ikke rekker møtet. Så da: hvilket fly når vi hjem?? Jo akkurat samme som vi hadde booka opprinnelig, nemlig 19.55. Uansett  er det ikke mulig å komme seg tidligere til Tromsø for å rekke eks. ettermiddagsflyet fra Tromsø.

Tenker? Du lurer på hva jeg tenkte da og nå? Tenkte at 1 arbeidsdag i SAS loungen på Gardermoen må tåles.... Og at det må finnes en annen måte, eller tidspunkt for oss å ha møtet på neste år... Men i dag: da tenker jeg at jeg tross all innvendig eder/galle/bannskap, egentlig er ganske rolig.
Har hatt flotte refleksjoner med en av seksjonssjefene - kanskje verre dag for han? I tillegg til alt over, så var han stuck med sin sjef!
MEN vi stod han av. Bare 1 liten time igjen til flyet til Alta er i lufta. Ja hvis værgudene står meg bi. I alle fall en soleklar ting vi ikke bestemmer over - enda!
Loungen var bra, med så mye mat og drikke du bare vil, du får til og med lov å rydde etter deg sjøl! Aktivitet i ventetida :)





Tenker faktisk også litt på den sangen til Jostein Johansen, den om Alta . Skal nynne på den mens jeg finner riktig utgang, med fingrene krysset, ja tror jammen jeg krysser tærne også.

"D e langstrakt d landet vi har!"

Oppdatering 3 min etter publisering: 19.55 flyet er forsinket, foreløpig til 20.40. Ja, vi elsker dette landet 💖💖

Konsultasjonsprosedyrer - fredag 3.11.17

Innlegget ble skrevet fredag 3.11. men fikk ikke til å publisere det med bilder via mobilappen, så derfor en forsinkelse.

 

Da er vi her, i Oslo, sammen med Kommunal- og moderniseringsdepartementets samepolitiske avdeling og Sametinget. Sammen, for å høre om erfaringer med konsultasjoner mellom Staten og vårt urfolk, samene.
Det er spennende å høre om. Ikke minst hva partene faktisk er enig om. Ja for det er mange erfaringer som begge er enig om. Blant annet at konsultasjoner gir bedre resultater for den samiske befolkning.
Konsultasjoner skal gjøres i saker som berører samiske interesser som sjøsamisk fiske, veibygging i reinbeitedistrikter og samisk skoletilbud.
Hvorfor er vi her?
Fordi vi jobber i dette spenningsfeltet i vårt arbeid. Vi er med i konsultasjoner som landbruks- og matdepartementet har med blant annet Sametinget. Derfor er vi her, for å lære, gjennom å høre om erfaringene - så langt.  For å være en part i å bygge enda bedre samarbeid i et viktig arbeid.

Ansvar og medansvar - Hva betyr det?

Det er tid for realitetssjekk for hva vi kan få å rutte med i 2018: statsbudsjettet er lagt frem. Også vi skal gjøre like mye eller mer, med mindre midler. Samtidig har Landbruksdirektoratet fått beslutning om at vi skal flytte 30 arbeidsplasser fra Oslo til Steinkjer. Klart det berører oss!
Det berører oss alle - direkte og indirekte.

Allmøte
For meg er det første gang jeg er med i prosess om omlokalisering der jeg får lov å være en del av en toppledergruppe. I dag har vi hatt allmøte og mens vi satt der, så slo det plutselig inn i både magen og hodet at ja; jeg er faktisk med og trekker lasset for hvordan dette blir. Du vet: egentlig så er ikke dette nytt, du (i dette tilfelle jeg) VET jo at jeg har et ansvar, har tatt det - helt frivillig. Fornuften har visst dette helt fra jeg tok jobben som konstituert i mai, at ja jeg har ansvar for avdelinga og med ansvar for direktoratet. Men i dag slo det inn ordentlig, i kroppen! Et medansvar! for medarbeidere og også for lederkolleger.

Erkjennelse
Hva gjør dette med meg? Å ha dette ansvaret? Å ta det?
Jeg kjenner på flere ting
                        Stolthet - for å ha påtatt meg ansvaret
                        Ydmykhet - for å ha fått tilliten
                        og litt frykt - for å ha faktisk sagt ja til dette ansvaret

Også kjenner jeg meg modig og klar. Jeg tror alle følelsene er med på å gi meg forskjellig perspektiv som er gode og sunne å ha med. At det er okei å kjenne på disse forskjellige følelsene, noen ganger til hver sin tid, noen ganger i et sammensurium samtidig. Også kjenner jeg samtidig på at jeg er ikke alene! Dette er et medansvar - vi er flere sammen. Både i vår avdeling reindrift og i vår ledergruppe på avdelingsnivå og i toppledergruppa.

Medansvarlig - ja - vi er sammen om det og det er godt å kjenne på.

Deg
Hva har du ansvar for i din hverdag? og kanskje har også du noe du har medansvar for? Som er viktig for en samla levering?



Å finne balansen

Det handler om å finne en balanse - mellom jobb og fritid, slik at jeg til sammen gjør det godt på begge arenaer.

Min arbeidsgiver gir rom - rom til for eksempel å dra på lunsjkonsert - ja midt på dagen -  midt i arbeidstida. Jeg får rom til å ta fri, denne gangen for å høre min eldste sønn spille i Nordlyskatedralen.

Og ja: det ble en god stund - en fristund - en stund til å gjenopprette balanse. Både katedralen og alle som spilte der i dag var med å skape en flott opplevelse. En opplevelse av å fange et hverdagsøyeblikk, akkurat der jeg er nå.

Hvordan skaper du balanse i din hverdag?

Nordlyskatedralen - foto: meg

"D e ikke kossen du har d - d e kossen du tar d"

Høsten er alltid hektisk.
 - oppstart etter sommerferie
- samle trådene
- gjøre oss klar for årets siste leveringer
- tenke utvikling for neste år og årene fremover

Så vi har det som mange andre. Enkelte uker byr på flere utfordringer enn andre. Det er spennende og utfordrende å kjenne på de forskjellige problemstillingene som rører seg på en arbeidsplass. Vi har en arbeidsplass med mange forskjellige oppgaver. Vi skal sørge for daglig drift som klagebehandling og søknadsbehandling. Samtidig skal vi være med å levere til utvikling som for eksempel til neste års drift. Det skjer i samhandling både internt og eksternt. Det er et puslespill som skal sys sammen. Tilslutt skal vi også være med å legge føringer for hvordan vi vil ha det i fremtiden. 
Alt sammen er viktige oppgaver. Så er ressursene knappe, både tid, økonomi og mennesker. Det er et viktig puslespill å sette sammen oppgavene slik at vi når det vi skal. Samtidig er det slik at vi ikke kan prioritere alle oppgaver- noen må faktisk settes på vent.
Hvilke oppgaver skal settes på vent? Det er alltid et spørsmål med mange svar. Det er jo avhengig av hvem jeg spør.

Helheten må spille inn. Det er viktig at det er en rød tråd gjennom aktivitetene. Det meste av prioriteringer kan forsvares, når de er forankret i vår strategi og våre verdier. Vi må gjøre disse valgene godt kjent i egen organisasjon, slik at beslutningene og prioriteringene føles forståelig, selvom ikke mine oppgaver eller ønsker blir prioritert. 

Jeg tenker  ofte på om jeg søker den forståelsen når ting virker ubegripelige. Eller går jeg i min skyttergrav og venter på neste trekk. Jeg tenker ofte på hvordan jeg håndterer de situasjoner jeg havner i. Jeg kan ikke velge andres håndtering av arbeidshverdagen, jeg kan bare velge hvordan jeg skal håndtere min egen reaksjon på andres valg. Ettersom mange av reaksjonene er automatisert så krever det egen innsats for å få det til, joda jeg kjenner mange ganger på det. Likevel tenker jeg at det er en start med å øke egen bevissthet rundt mine reaksjoner på andres handlinger. 

Et ordtak jeg alltid har med meg er: 

D e ikke kossen du har d, d e kossen du tar d!

Hvordan håndterer du andres valg som du er enig og uenig i? 

God søndag ønskes deg 😊

Hverdagslykke

Av og til handler det faktisk om bare å finne det lille i hverdagen som gir den gode følelsen. Det kan være så mangt, så lite, som varme fiskekaker, en klem, et godord. 
Idag er hverdagslykke 4 Erica på tilbud på den lokale Extra'n. Selvom en ekspert ved navn  James Montie, (investeringsekspert)sier at:«Materialistiske mål er ikke en vei til vedvarende lykke. Det er massiv dokumentasjon for at mennesker, som har materialistiske mål, er mindre lykkelige en de som har immaterielle mål, som for eksempel relasjoner og personlig utvikling». Ja selvom han sier det så har jeg bestemt at i går var faktisk lykken litt lilla farge ved trappa. 

 

Hva er din hverdagslykke?

 

Hvordan kan vi føle oss mer sikre når alt er så usikkert?

 

Sikker i ei usikker tid?

Er det mulig - ja å være sikker i ei usikker tid? Som kanskje mange av dere har registrert, så er vi stadig i nyhetene pga omlokalisering. Det snakkes om at statlige arbeidsplasser skal ut av Oslo. Det høres så lett ut - ja å flytte arbeidsplasser. Det er for så vidt lett å flytte arbeidsplasser. Å flytte mennesker - som ikke er forberede på flytting, er en langt mer krevende øvelse.

 

Dette vet vi:

Pr i dag så vet vi at vi ikke vet så veldig mye. I direktoratet har vi mange flotte ledere, noen av disse initierte et møte der tema var nettopp at vi vet så lite, og det må vi snakke om ! Gode, smarte, omsorgsfulle ledere ser at det er lurt å snakke om temaet. Lurt å snakke om at vi vet lite, og at vi ikke vet når vi får vite mer. 

 

En av verdiene i Landbruksdirektoratet er Åpenhet. Hva kan det bety? For meg betyr det blant annet at vi holder møter om det vi ikke vet, spesielt når det betyr mye for mange. Tenker at det er flott at arbeidet betyr mye for mange. Og at det er flott at så mange hos oss bryr seg.

Da er det også godt å se at et slikt møte gir et solid oppmøte - selv om vi vet at vi ikke får vite noe nytt.

Så hva får vi vite?

Vi får vite at vi er sammen om uvissheten !

Det er en styrke i å stå sammen i den uvissheten - at vi snakker om den - at det er helt greit å snakke, ÅPENT om den uvissheten. Det gir felles styrke å stå sammen.

 

Som arbeidstaker er det ikke godt å være i en slik usikkerhet. Likevel kjenner jeg stolthet i å være en del av en organisasjon som takler usikkerheten med å fronte en verdi som gir energi til de andre verdiene våre, Engasjert og Pålitelig. Det er så mye lettere å holde oppe trykket, fortsette med godt engasjement og levere som vi skal, når vi vet at vi er sammen om det vi vet.

 

 

Direktør for avdeling administrasjon Åshild Egerdal forteller oss alt hun ikke vet

Verdier - hva betyr de egentlig, for meg?

 

I dagens arbeidsliv er det vanlig at bedriften/organisasjonen har verdier. Også Landbruksdirektoratet har verdier.

Pålitelig - Åpen - Engasjert

Disse verdiene skal kjennetegne vår kultur. Alle medarbeiderne i direktoratet skal etterleve verdiene i sitt arbeid og i sin kontakt med andre, både internt og eksternt.

I dag skal jeg ta et dypdykk i en av verdiene :

• Åpen

I direktoratet er vi åpen når:
- Vi er lyttende og mottakelige for innspill
- Vi er tydelige i vår kommunikasjon både internt og eksternt
- Vi deler kunnskap og kommuniserer hva vi gjør, hvorfor vi gjør det og hva vi står for


Dette er en flott verdi, som jeg ikke har noen problem med å identifisere meg med. Men hva betyr den egentlig for meg?

Hvordan praktiserer jeg verdien åpen?

I mitt lederskap så ønsker jeg å være en lyttende leder. Jeg setter av fast tid til mine nærmeste medarbeidere - tid der vi diskuterer om løst og fast. Om oppgaver, trivsel, kultur. Fast tid der vi vet at vi har mulighet til å senke skuldrene og prate. I tillegg praktiserer jeg "go-to-gemba", det er et uttrykk som viser til at jeg oppsøker plassen der ting skjer for å få førstehåndsinformasjon. Det er så enkelt (og vanskelig) som å gå rundt og snakke med folk. Ta med kaffen og sette seg ned, eller bare stoppe en stund for å høre; hvordan går det med deg?

Hvordan er jeg tydelig i min kommunikasjon? Jeg har opplevd at det er godt å ha få fokusområder å forholde seg til av gangen. Det betyr ikke at arbeidsfeltet er snevert, kanskje tvert i mot. For meg betyr det at hvis det røyner på, ja da skal vi prioritere i henhold til fokusområdene. Avdelingsmøte er en arena til formidling av forventningene. Alle er samlet, alle får samme informasjon til samme tid. Vi har avdelingsmøte ca 1 gang i måneden og jeg ønsker å bruke møtet til å gi og forhåpentligvis få tilbakemelding.
På ekstern kommunikasjon bruker vi hjemmesida vår, Reindriftsnytt og FMnett. Her har vi potensiale til å de vi samhandler med med riktig informasjon til rett tid. Fremover skal vi utvikle våre kommunikasjonsplattformer. Akkurat hvordan de blir - er vi i en planleggingstid av. Vi har gjort en del og vil fortsette fremover.

Jeg tenker også over hva som er mine personlige verdier. En jeg landet på for flere år siden er nettopp Åpen  - muligens derfor det også er enklere å snakke om den. Enkelte vil kanskje hevde at jeg praktiserer for mye åpenhet, det holder jeg åpent. Dog vil jeg helst at vi sysler med ting slik at det kan holdes åpent for våre brukere.

Så virker dette?
               Ja og nei
Vi får positive tilbakemeldinger på eks publikasjoner og dialogmøter.
Og vi ønsker å utvikle oss videre. Vil du at vi skal bli bedre? Gi meg og oss tilbakemelding om det - gjerne med ditt forslag til hvordan!
Hvordan praktiserer du din organisasjons eller dine personlige verdier ?

Plutselig kommer jeg med en refleksjon på en av de andre verdiene - følg gjerne med på det.

God helg.

Back to work

Da er jeg tilbake i hverdagsrutinene igjen. Startet på arbeid mandag og har brukt dagene til å komme i gang, gå gjennom eposter, få oversikten igjen, ja dere vet rutina.

Det blir 2 rolige uker her, frem til alle er på plass. Da starter vi opp med faste møter, reiser, samlinger. Jeg tenker å bruke ukene godt, til planlegging og til faglig ajourføring. Jeg er i gang med å sjekke ut det nye forskriftsheftet, samtidig som jeg leser den nye HR boka. I tillegg oppdaterer jeg vårt årshjul og oppdaterer meg på leveranser for avdelingen for høsten. Allerede ser jeg at det tegner til å bli hektisk. Da er det viktig at vi finner balansen mellom jobb og fritid. Får nok utfordringer på jobb og at vi selv skaper rom for hvile og aktivitet på fritida som også gir energi.

Til sammen så gleder jeg meg til høstens aktiviteter. Det blir en spennende tid for oss her i Alta.

Kollegastøtte - peersupport

Vi har hatt 2 dagers ledersamling. 2 dager fulle av diskusjoner, refleksjoner, utprøving av tanker og praksis. Jeg sitter igjen med mange tanker og innspill.

Et av disse er peer support, eller på norsk: kollegastøtte. En støtte du får fra en kollega, gjerne en på samme nivå som deg. Der kan du teste ut tankene og praksisen din. Få tilbakemelding fra en kollega, som kanskje har prøvd dette tidligere. Som kan ha hørt om det. I alle fall en som en nysgjerrig på deg og dine tanker, som vil utforske det du bærer akkurat nå.

Det har vi forplikta oss på i min ledergruppe. Det gjør meg stolt og glad - fordi jeg er en del av det. Fordi vi vil noe, noe mer. Fordi vi tåler hverandre bedre enn før. Vi vil hverandre mer og bedre enn før. Det er jeg stolt av - stolt av den ledergruppa jeg har nå. Fordi vi vil. Vi kan. Og vi skal vise at vi skal få det til.

Litt ekstra å lese på, ikke årets, men likevel aktuell. Viser at vi er sterkere rustet med kollegastøtte Forskning 2005

Nytt nummer av reindriftsnytt - ny redaksjon

Nytt nummer av vårt magasin Reindriftsnytt er nå ferdigtrykket. Denne gangen har avdelingen selv hatt redaksjonsansvaret. Det er 3 ledere som har hatt ansvaret, sammen med vår dyktige medarbeider som har mye kompetanse innenfor kommunikasjon.

Jeg er stolt - av at vi leverer et godt magasin. I denne utgaven beskriver vi egen avdelingsledelse, vi forteller om reindriftsavtale, skrantesyke(CWD) og selvstyre samt mye annet. Reindriftsnytt kan også leses elektronisk - håper du tar deg tid til å se på denne utgaven.

Endret rolle for en periode

Nu er jeg der at jeg har fått muligheten til å prøve meg på noe nytt. Jeg undres: hva gjør at jeg får disse mulighetene?
Nå som i tidligere arbeid så blir jeg sett og får muligheter, som jeg enten kan ta eller ikke. Oftest har jeg tatt de. Fordi de tenner et engasjement i meg. Muligheten har vært en sjanse for meg til å prøve meg på nytt og veldig ofte, ukjent område.
Mulighetene har gitt meg mer ansvar, mer arbeid og mer tilfredsstillelse.
Fra 12.mai ble jeg konstituert avdelingsdirektør for avdeling reindrift. En flott og god mulighet. Mulighet til å jobbe mer, å måtte ta mer ansvar, ja det er rett.  Men også en mulighet til å tenke mer strategisk og helhetlig på et overordnet nivå i landbruksdirektotatet.  Mulighet til å jobbe med det alle mine ledere har gitt meg.  Det blir spennende.
Vi vil søke etter vår faste direktør til høsten. Den personen som skal være vår ledestjerne fremover. Inntil da, så skal vår nåværende ledergruppe jobbe så godt vi kan med vårt samfunnsoppdrag, til beste for våre brukere.

Nye muligheter

Ting skal gå i stykker, det betyr lykke. Det er begynnelsen på noe nytt.

Beate Grimsrud

Dette er utsikten fra hotellrommet på Scandic Havet i Bodø! Balsam for sjela :D


Noen ganger må vi bare huske på å nyte de små og nære ting, du vet; de som gir energi! Samle de og kjenne på godfølelse.

I dag besøker ledergruppa vår Fylkesmannen i Nordland sine folk som jobber med reindrift - blir en spennende dag. God tirsdag!

Å endre - og å huske på hvorfor

Jeg synes det er spennende å være i endring - jeg liker å finne ut av nye ting. Innimellom ser jeg meg likevel tilbake - sjekker ut og reflekterer over det jeg har vært med på tidligere.
I dag har jeg sett på et utviklingsarbeid fra jeg var leder i Skatt nord Alta. Min gruppe lagde en diktsamling - som ble trykket i få eksemplarer. Jeg har med meg ett eksemplar videre,
For å huske på:

Endring

Modning

Teste ut grenser

Prøve noe nytt

Reflektere over det som er

Vi jobba med kultur - noe som er en viktig del av arbeidet i Lean. Det er en treningssak å jobbe med kultur - å snakke om kultur. Som en del av arbeidet lagde vi Haikudikt. For meg var det stort da vi lagde dikt - både i prosessen og når vi så det ferdige resultatet. Det er ikke bare gode ting, også noen kritiske dikt ble laget. Det viktigste for meg, var at alle deltok - alle var med. Ingen motstand, spør du? Jovisst var det motstand - og det er bra - det er positivt. Å godta motstand, gjør at den kommer til overflata. Da kan vi som er ledere også forholde oss til den. Jeg synes i alle fall det er vanskelig å forholde seg til noe som er fordekt, så jeg ønsker all informasjon velkommen. Fordi jeg tror vi kan si det meste, det meste handler om måten vi sier det på.

 

GOD HELG!

Lagt ut med tillatelse fra forfatteren 😊 

Forskjeller fra nord til sør

Da er arbeidsdagene i gang igjen. Etter en flott påskeferie i nord - er jeg nå i Oslo på første jobbreise etter ferien. Først en mimring av påskedager. Det er full vinter i nord. Her ser dere solnedgang på Finnmarksvidda. Tatt første kveld på overnattingstur. Du vet: en sånn tur som lander kropp og sjel, en sånn tur som skaper ro, som gjør at alle store og små bekymringer stagges for en stund.

En uke senere: Oslo - ikke et snefnugg. Vårlig stemning for en nordboer. Ja er bare glad for at jeg har tatt av dunjakke og på med vårkåpa!

 

 

 

 

I dag har jeg lada jobbatterier med gode samtaler. Samtaler om hva jeg er og hvordan jeg kan bli en bedre leder. Sånne samtaler som fordrer dypdykk i egen praksis. Hva gjør jeg og hvorfor gjør jeg akkurat sånn? Jeg kjenner på at det er godt å bli utfordra av dyktige folk - folk som er modige og tør si sin mening. Folk som tør å prate om alle ting. Jeg trenger slike folk! Par av dem finner du her: Lidmi . Hva de gjør - får tanker til å spinne - til å røre seg og får meg til å undres over hva og hvordan jeg vil være. Får meg til å lage mentale bilder av den jeg vil være, sånn at jeg har noe å strekke meg etter.

 

Her strekker jeg meg etter Tigerstadens stemninger - nå skal jeg ut og kjenne på bylufta. Sammenligne den med viddeluft og kjenne på de gode forskjellene!

 

God arbeidsuke ønskes deg :)