Prøver og prøver og prøver

Ja vi prøver - gjør vi ikke?
Tror at vi alle prøver å få til hverdag så godt vi kan, med den ballasten vi har med oss.
Ta dagen i dag:
                              Jeg kom til hotellet - Scandic ved Jernbanetorget og annonserte med stor selvsikkerhet at jeg skal bo her i 2 dager! Men resepsjonisten fant ingen booking. Ante ugler i mosen og måtte slippe koffert og veske, finne frem telefonen og  Berg-Hansen-appen. Der blir man selvfølgelig logga ut etter ei tid med inaktivitet. Passordet? Ante selvsagt ingenting om det, men hadde vært borti den sorten før, så klok av skade så hadde jeg lagra passordet på notat på telefonen. Da var det bare å finne frem til riktig notat - ja for  jeg har mange notat, for har så mange viktige ting å huske på, må du skjønne. "Æ må bare finne frem til passord og alt", forklarte jeg til resepsjonisten. Han var hyggelig som få og sa at det var ingen hast for han skulle ingen steder før kl 23. :) jojo, men lover at jeg ikke skal være her så lenge. Nåvel, sa han, det er lov å prøve seg. Og mer skal det ikke til før jeg følte at jeg var sett og hørt mer enn forventa. Da jeg fant ut at jeg skulle på Scandic Karl Johan så var det med litt vemod at jeg traska derfra med pakkenellikene i hendene.

Men: prøver så godt jeg kan. Og er som dere ser vel plassert på riktig hotell.


I morgen er det Sheconference på Folketeateret. Gleder meg - skal dit sammen med ei god venninne, nemlig Ho Ellen! Jeg ble ikke en av finalistene  Årets Leder. Jeg trøster meg med at jeg som nominert blant 43 kandidater er i godt selskap lell. Og skal feire den nominasjonen!

Så tilslutt: I morgen er jo selve 8.mars - kvinnedagen. Jeg har lest flere innlegg ang kvinner, menn og likestilling. Det er fortsatt mange steg igjen til vi har likevstilling og i den anledning har jeg lyst til å vise til et innlegg fra Kadra. Jeg synes hun tar opp viktige perspektiver: Kadras 8.mars innlegg

Nominert til årets leder!

Tenk:

Noen i mitt nettverk har nominert meg til årets leder!

Det er jo helt fantastisk og uvirkelig at noen faktisk har tenkt på det, sett meg.

Det starta med at jeg fikk en epost fra She Conference  der jeg fikk informasjon om nominasjonen. Der kunne jeg også få kjøpe rabatterte billetter - bare å trykke på en lenke her. Ja sikkert tenkte jeg. Trykker aldri på noe uten at jeg vet at dette er sikkert. Og være nominert til årets leder hørtes altfor uvirkelig ut til å være sant. Dette må være spam - tenkte jeg. Jeg leste likevel gjennom eposten - joda forfengeligheten blomstrer og lever - kanskje det var noe i det....
Det endte med at jeg måtte Google Sheconference og finne utav dette og jammen er ikke dette sant! Jeg er faktisk nominert til årets leder - på ordentlig !

Etter en samtale med juryens leder så fikk jeg vite at det er 43 personer som er nominert. De vil plukke ut 5 kandidater til dybdeintervjuer. Så plukkes vinneren ut deretter.
Vinnersjansene? Klart jeg gjerne vil vinne!
Det er også sagt : For å vinne må du forvente å vinne (Richard Bach). Så derfor: Jeg har allerede vunnet en nominasjon - vunnet å bli sett - vunnet at noen faktisk legger merke til det jeg gjør.

Helt tilfeldig så er jeg i Oslo dagen før, så nå utvides oppholdet for å være med på prisutdeling som skjer i Folketeateret på kvinnedagen, 8.mars. Dette gleder jeg meg til og vinner jeg - ja da vet jeg ikke hvordan jeg vil reagere. Vinner jeg ikke - så vet jeg at noen uansett synes jeg gjør en god jobb.

http://www.google.no/url?sa=i&rct=j&q=&esrc=s&source=images&cd=&cad=rja&uact=8&ved=0ahUKEwiWv6HO55zSAhUC1iwKHUlxACMQjhwIBQ&url=http%3A%2F%2Fwww.slideshare.net%2FTrudeBjnes%2Fall-you-lead-is-love-slideshare-av-presentasjon-modellering-gode-ledere-har-noe-eget-ved-seg-del-012015&bvm=bv.147448319,d.bGg&psig=AFQjCNH4dJHzerQu_CxIh7cyg-myW-mKzw&ust=1487615970697060

Å stå eller å gå: å være i bevegelse...

Alt til sin tid - så også med å stå eller å gå.
For meg er det viktig å være i bevegelse. Det gjelder både fysisk og psykisk. Hva mener jeg med det?
Den psykiske bevegelsen får jeg ved å være sammen med andre, samarbeide, lese, lære med nye ting. I jobben er vi i konstant bevegelse - vi skal utvikle oss, fornye, endre og det samtidig som vi tar vare på det som er bra. I en tid med høye krav til leveranse med god nok kvalitet så står utfordringene i kø. Hvordan håndterer jeg køen og utfordringene - uten å bli stresset eller sliten?

Jeg sorterer og prioriterer - jeg prioriterer fysisk bevegelse for være best mulig meg. Hvorfor?
Tidligere har jeg ikke vært fysisk aktiv sammenhengende over tid. Jeg har ikke funnet tid til det - har ikke tenkt at det har så mye å si. Har villet så mye og da nedprioriterte jeg trening.

Til min 40 årsdag i 2012 fikk jeg 20 timer med personlig trener av to venner. Det var starten på en ny opplevelse og erfaring. Gjennom å bli pusha til å trene og utfordre min fysiske form så har jeg blitt bedre kjent med meg selv. Blitt kjent med meg selv på en ny måte. Jeg har fortsatt ikke funnet mitt fysiske treningsgen. Jeg må fortsatt pushe meg selv for å trene fysisk. Det som er forskjellen fra tidligere er at jeg vet jeg kan - jeg kan mer enn jeg tror. Å trene minst 1 gang i uka så jeg blir svett og sliten, har vært mitt mål de siste 4,5 årene. At det blir mer enn 1 gang, er en bonus. Det er å holde dette gående som er målet.

Hva er gevinsten?

Gevinsten for meg er at jeg er bedre rustet til å tåle utfordringer - både de på jobb og de i fritida. Jeg har pusha meg selv til å tåle mer. Den fysiske formen er bedre og den mentale formen er bedre. Det er hovedårsaken til at jeg fortsetter å være i bevegelse.

Litt mer om fordeler ved å være fysisk aktiv:  Derfor gjør fysisk aktivitet deg bedre på jobben

Feiring av samefolkets dag 2017

 

 

 

Vi feirer !

 

Hva feires? I år er det 100 år siden samene var samlet til møte om samiske saker i Trondheim. Du kan lese om arrangemnetet på Tråante 2017

 

 

Logo for året:

I går var Samefolkets dag. Det var stort arrangement på torget. Mange koftekledde mennesker fra store deler av Sápmi. Årsaken til at jeg får være med på disse arrangementene, er min jobb i Landbrukdsdirektoratet. Vr seksjon er sekretariat for Reindriftsstyret og for Klagenemnda for (rein)merkesaker. Arbeidsoppgavene har ført oss til Tråante (sør-samisk for Trondheim).

 

Glimt fra feiring av 6.februar 2017:

 

 

I dag, 7.februar, starter Samhandlingskonferansen. Sjekk gjerne ut programmet. En konferanse som er et samarbeid mellom Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) og Landbruksdirektoratet. Over 300 deltakere viser at dette er en viktig møteplass for næring og forvaltning. Statsråd Dale holder på med innledning. Dagen i dag er viet til arealutfordringer. I morgen står rovdyrutfordringer på programmet. Begge deler er viktige tema i ei lita næring med behov for store areal og nomadedrift. Det er også viktig at vi i forvaltninga er tilstede, ser, hører, lytter og bygger relasjoner. Jeg gleder meg til nytt påfyll og nye bekjentskaper.

 

 

Å søke hjem

Å søke hjem - å finne den trygge havn. Det er godt å kjenne på at jeg har en plass å lande når livet tetner til. Det er viktig at vi har en plass der vi føler at det er godt å søke ly - et hjem.



Hvor finnes dette hjemmet? Hos meg finner jeg den hjemme hos meg selv. Hjem er også min familie - en latterfylt, høyrøstet gjeng som stiller opp 24/7. Det er godt å vite.

www.mookiesgifts.com

Har vi et hjem på jobb?

 

Hvem skal være hjemmet?

 

Det kan være gruppa di. Mange av oss tilhører flere grupper. For meg er det både i seksjonen og i ledergruppa. I seksjonen er jeg lederen, den som skal lede ann og være forbilde, ha kontrollen og følge opp.  I ledergruppa er jeg medarbeider, lederkollega på samme tid.

Hjem - kan være et sted for avslapning og kos, rolige, late dager. Et hjem i privathjemmet.

Hjem - kan også være et sted for utblåsning, for refleksjoner, utvikling og støtte. Et hjem i arbeidshjemmet.

For meg er begge viktig og det ene utelukker ikke det andre. Jeg tenker på hvordan jeg er med å skaper slike hjem for andre. Jeg tenker på hvordan jeg ønsker å påvirke slike hjem og om min oppførsel fremmer følelsen av å høre til. Jeg forsøker å kjenne på følelsen av når jeg føler at jeg lykkes med å få andre å høre til og når jeg ikke gjør det. Hvorfor jeg gjør det? Hvis jeg skal klare å gjenkjenne og utvikle egenskapen med å få andre til å føle tilhørighet, så mener jeg at jeg må bli kjent med meg selv. Bli kjent med meg slik at jeg vet  hvilken virkning jeg har på andre! Det er spennende arbeid, krevende, tar tid og utfordrer noen grenser i meg. Samtidig gir det meg mulighet til å påvirke mine dager på godt og på vondt - slik at jeg kan ta bevisste valg på hvor og hvordan jeg vil påvirke.


Hvordan vil DU påvirke - akkurat nå - med akkurat de du har rundt deg?

http://www.psykolog.com/slik-lar-vi-oss-pavirke-uten-at-vi-vet-det/

GOD HELG 😎

Høytpresterende eller høytpresserende team?

Godt nytt år!

På årets første arbeidsdag for byråkrater flest, så passer det godt med noen refleksjoner.
I året som gikk så har vår ledergruppe vært gjennom et lederprogram der vi har blitt utfordret på en rekke ting. En av de tingene vi er utfordret på eller til, er å bestrebe oss på å være et høytpresterende team. Tanken baseres i dette tilfelle på Patrick Lencioni`s teori om lederskap. Vi har lært at det er 5 dysfunksjoner som hindrer oss i å være høytpresterende.
Bilde er tatt fra boka : "The five dysfunctions of a team".

Å det grunnleggende er:
                                           Manglende tillit
Deretter redsel for konflikter, manglende forpliktelse til ledergruppa, vi unngår å ansvarliggjøre hverandre for den standard vi er enig om og tilslutt at vi er uoppmerksom på resultater.

Mulig at det ikke er en bombe, men utfordrer vi hverandre på det - tør vi det? Jeg opplever at vi har turt å utfordre hverandre på det. Noe som ikke automatisk gjør ting bedre, men etter min mening er med å bygger opp. Tør vi si  fra, tør vi utfordre, VIL vi det? Noen ganger vil vi det kanskje ikke, uten at det behøver å være destruktivt.

Jeg tror i alle fall at dersom JEG ønsker å være medlem i et høytpresterende team, så må JEG tørre å kjenne på det vanskelige i å være tilstede, å utfordre og gi av meg selv. Om jeg ikke gjør dette, så er det også et valg jeg tar for meg og for ledergruppa jeg er med i. Da tror jeg at vi i stedet for kan bli medlemmer i et høytpresserende team. I et team med mye press, mye oppgaver og mangel på tid, med mangel på støtte fra mine kolleger.
Så da velger jeg å fortsette å utfordre, for å støtte, for å være en god kollega og en så god leder jeg kan.

Mitt nyttårsforsett er derfor å gjøre en god gjerning hver dag: I ord eller i handling. Jeg skal skrive opp den tingen hver dag, for å minne meg selv på alle de gode ting jeg velger å si eller gjøre. I går valgte jeg å måke parkeringsplassen og veien til inngangsdøra til min leieboer som har vært borte hele jula. Ikke for at jeg må, bare for at jeg vil. Vil utgjøre en liten forskjell for noen. Hva velger du i 2017?

Arbeid og fri

Det er ei tid for alt. For arbeid og for fri. Så hvordan kan jeg sørge for at jeg faktisk er i stand til å gi det som er nødvendig på arbeid hver dag og over tid?

Det er kanskje ikke mulig. Eller? Jeg griper i alle fall meg selv i å tenke hva skal til for å gjøre det så optimalt som mulig. Og finner ut av litt. Jeg ønsker å sette meg selv i stand til å yte. Jeg gjør det ved å skille mellom arbeid og fri.

Nå skal jeg snart ut i arbeidsfri. Det betyr ikke at jeg satser på å gjøre minst mulig eller ingenting. Det betyr at jeg nå skal ha fritid. Nødvendig fritid, der jeg kobler ut arbeidet for å lade batteriene til ny arbeidstid. Jeg mener at det er nødvendig at vi gjør nettopp det. Skiller mellom arbeid og fritid for å lade batteriene til hver sine aktiviteter.

Denne høsten har vi hatt utrolig mange aktiviteter på arbeid. Det skjer mye i vår avdeling reindrift, mye som er bra. Også har vi i tillegg de tingene som vi behøver å jobbe videre med.
i dag tar jeg ut avspasering, eller fri, for å dyrke fritid.

 

Så hva skal jeg da med denne fritida?

Jeg skal bruke den til å lade batteriene sammen med mine 3 sønner, sammen med familien. Og sammen med mine venner (skal i alle fall sjekke ut om det er noen igjen der ute i kjølvannet av alt arbeidet). Jeg skal bruke fritida til å samle de som betyr mest for meg, de som er glade i meg fordi jeg er meg i deres liv. Der jeg har en rolle bare jeg fyller. Julens tradisjoner bringer vår familie sammen og sammen er gøy. Min yngste på 10 år har i år drevet lobbyvirksomhet for å bringe familien hjem til oss på julaften.Nå er det avklart at vi skal være hjemme hos oss, med mine foreldre, mine 3 søsken og deres familier. Ja det blir livat, støy, varmt, gøy. Det blir samvær og det blir glede, delt mellom mennesker som sørger for at relasjonene består, både i gode og dårlige tider. Så derfor skiller jeg mellom arbeidstid og fritid. For at hver av de har sin verdi, for at arbeidstid har krevd min fritid denne høsten, så skal arbeidstid vike for fritida nå i juletida. Det vil arbeidsgiver, kolleger, medarbeidere og familien tjene på. Både nå i jula og i det nye året som kommer.


Så derfor ønsker jeg akkurat DEG , der du er, med det du står i og det du står for, ei flott førjulstid!!

Fra juleavslutning i avdeling reindrift