Nominert til årets leder!

Tenk:

Noen i mitt nettverk har nominert meg til årets leder!

Det er jo helt fantastisk og uvirkelig at noen faktisk har tenkt på det, sett meg.

Det starta med at jeg fikk en epost fra She Conference  der jeg fikk informasjon om nominasjonen. Der kunne jeg også få kjøpe rabatterte billetter - bare å trykke på en lenke her. Ja sikkert tenkte jeg. Trykker aldri på noe uten at jeg vet at dette er sikkert. Og være nominert til årets leder hørtes altfor uvirkelig ut til å være sant. Dette må være spam - tenkte jeg. Jeg leste likevel gjennom eposten - joda forfengeligheten blomstrer og lever - kanskje det var noe i det....
Det endte med at jeg måtte Google Sheconference og finne utav dette og jammen er ikke dette sant! Jeg er faktisk nominert til årets leder - på ordentlig !

Etter en samtale med juryens leder så fikk jeg vite at det er 43 personer som er nominert. De vil plukke ut 5 kandidater til dybdeintervjuer. Så plukkes vinneren ut deretter.
Vinnersjansene? Klart jeg gjerne vil vinne!
Det er også sagt : For å vinne må du forvente å vinne (Richard Bach). Så derfor: Jeg har allerede vunnet en nominasjon - vunnet å bli sett - vunnet at noen faktisk legger merke til det jeg gjør.

Helt tilfeldig så er jeg i Oslo dagen før, så nå utvides oppholdet for å være med på prisutdeling som skjer i Folketeateret på kvinnedagen, 8.mars. Dette gleder jeg meg til og vinner jeg - ja da vet jeg ikke hvordan jeg vil reagere. Vinner jeg ikke - så vet jeg at noen uansett synes jeg gjør en god jobb.

http://www.google.no/url?sa=i&rct=j&q=&esrc=s&source=images&cd=&cad=rja&uact=8&ved=0ahUKEwiWv6HO55zSAhUC1iwKHUlxACMQjhwIBQ&url=http%3A%2F%2Fwww.slideshare.net%2FTrudeBjnes%2Fall-you-lead-is-love-slideshare-av-presentasjon-modellering-gode-ledere-har-noe-eget-ved-seg-del-012015&bvm=bv.147448319,d.bGg&psig=AFQjCNH4dJHzerQu_CxIh7cyg-myW-mKzw&ust=1487615970697060

Å stå eller å gå: å være i bevegelse...

Alt til sin tid - så også med å stå eller å gå.
For meg er det viktig å være i bevegelse. Det gjelder både fysisk og psykisk. Hva mener jeg med det?
Den psykiske bevegelsen får jeg ved å være sammen med andre, samarbeide, lese, lære med nye ting. I jobben er vi i konstant bevegelse - vi skal utvikle oss, fornye, endre og det samtidig som vi tar vare på det som er bra. I en tid med høye krav til leveranse med god nok kvalitet så står utfordringene i kø. Hvordan håndterer jeg køen og utfordringene - uten å bli stresset eller sliten?

Jeg sorterer og prioriterer - jeg prioriterer fysisk bevegelse for være best mulig meg. Hvorfor?
Tidligere har jeg ikke vært fysisk aktiv sammenhengende over tid. Jeg har ikke funnet tid til det - har ikke tenkt at det har så mye å si. Har villet så mye og da nedprioriterte jeg trening.

Til min 40 årsdag i 2012 fikk jeg 20 timer med personlig trener av to venner. Det var starten på en ny opplevelse og erfaring. Gjennom å bli pusha til å trene og utfordre min fysiske form så har jeg blitt bedre kjent med meg selv. Blitt kjent med meg selv på en ny måte. Jeg har fortsatt ikke funnet mitt fysiske treningsgen. Jeg må fortsatt pushe meg selv for å trene fysisk. Det som er forskjellen fra tidligere er at jeg vet jeg kan - jeg kan mer enn jeg tror. Å trene minst 1 gang i uka så jeg blir svett og sliten, har vært mitt mål de siste 4,5 årene. At det blir mer enn 1 gang, er en bonus. Det er å holde dette gående som er målet.

Hva er gevinsten?

Gevinsten for meg er at jeg er bedre rustet til å tåle utfordringer - både de på jobb og de i fritida. Jeg har pusha meg selv til å tåle mer. Den fysiske formen er bedre og den mentale formen er bedre. Det er hovedårsaken til at jeg fortsetter å være i bevegelse.

Litt mer om fordeler ved å være fysisk aktiv:  Derfor gjør fysisk aktivitet deg bedre på jobben

Feiring av samefolkets dag 2017

 

 

 

Vi feirer !

 

Hva feires? I år er det 100 år siden samene var samlet til møte om samiske saker i Trondheim. Du kan lese om arrangemnetet på Tråante 2017

 

 

Logo for året:

I går var Samefolkets dag. Det var stort arrangement på torget. Mange koftekledde mennesker fra store deler av Sápmi. Årsaken til at jeg får være med på disse arrangementene, er min jobb i Landbrukdsdirektoratet. Vr seksjon er sekretariat for Reindriftsstyret og for Klagenemnda for (rein)merkesaker. Arbeidsoppgavene har ført oss til Tråante (sør-samisk for Trondheim).

 

Glimt fra feiring av 6.februar 2017:

 

 

I dag, 7.februar, starter Samhandlingskonferansen. Sjekk gjerne ut programmet. En konferanse som er et samarbeid mellom Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) og Landbruksdirektoratet. Over 300 deltakere viser at dette er en viktig møteplass for næring og forvaltning. Statsråd Dale holder på med innledning. Dagen i dag er viet til arealutfordringer. I morgen står rovdyrutfordringer på programmet. Begge deler er viktige tema i ei lita næring med behov for store areal og nomadedrift. Det er også viktig at vi i forvaltninga er tilstede, ser, hører, lytter og bygger relasjoner. Jeg gleder meg til nytt påfyll og nye bekjentskaper.

 

 

Å søke hjem

Å søke hjem - å finne den trygge havn. Det er godt å kjenne på at jeg har en plass å lande når livet tetner til. Det er viktig at vi har en plass der vi føler at det er godt å søke ly - et hjem.



Hvor finnes dette hjemmet? Hos meg finner jeg den hjemme hos meg selv. Hjem er også min familie - en latterfylt, høyrøstet gjeng som stiller opp 24/7. Det er godt å vite.

www.mookiesgifts.com

Har vi et hjem på jobb?

 

Hvem skal være hjemmet?

 

Det kan være gruppa di. Mange av oss tilhører flere grupper. For meg er det både i seksjonen og i ledergruppa. I seksjonen er jeg lederen, den som skal lede ann og være forbilde, ha kontrollen og følge opp.  I ledergruppa er jeg medarbeider, lederkollega på samme tid.

Hjem - kan være et sted for avslapning og kos, rolige, late dager. Et hjem i privathjemmet.

Hjem - kan også være et sted for utblåsning, for refleksjoner, utvikling og støtte. Et hjem i arbeidshjemmet.

For meg er begge viktig og det ene utelukker ikke det andre. Jeg tenker på hvordan jeg er med å skaper slike hjem for andre. Jeg tenker på hvordan jeg ønsker å påvirke slike hjem og om min oppførsel fremmer følelsen av å høre til. Jeg forsøker å kjenne på følelsen av når jeg føler at jeg lykkes med å få andre å høre til og når jeg ikke gjør det. Hvorfor jeg gjør det? Hvis jeg skal klare å gjenkjenne og utvikle egenskapen med å få andre til å føle tilhørighet, så mener jeg at jeg må bli kjent med meg selv. Bli kjent med meg slik at jeg vet  hvilken virkning jeg har på andre! Det er spennende arbeid, krevende, tar tid og utfordrer noen grenser i meg. Samtidig gir det meg mulighet til å påvirke mine dager på godt og på vondt - slik at jeg kan ta bevisste valg på hvor og hvordan jeg vil påvirke.


Hvordan vil DU påvirke - akkurat nå - med akkurat de du har rundt deg?

http://www.psykolog.com/slik-lar-vi-oss-pavirke-uten-at-vi-vet-det/

GOD HELG 😎

Høytpresterende eller høytpresserende team?

Godt nytt år!

På årets første arbeidsdag for byråkrater flest, så passer det godt med noen refleksjoner.
I året som gikk så har vår ledergruppe vært gjennom et lederprogram der vi har blitt utfordret på en rekke ting. En av de tingene vi er utfordret på eller til, er å bestrebe oss på å være et høytpresterende team. Tanken baseres i dette tilfelle på Patrick Lencioni`s teori om lederskap. Vi har lært at det er 5 dysfunksjoner som hindrer oss i å være høytpresterende.
Bilde er tatt fra boka : "The five dysfunctions of a team".

Å det grunnleggende er:
                                           Manglende tillit
Deretter redsel for konflikter, manglende forpliktelse til ledergruppa, vi unngår å ansvarliggjøre hverandre for den standard vi er enig om og tilslutt at vi er uoppmerksom på resultater.

Mulig at det ikke er en bombe, men utfordrer vi hverandre på det - tør vi det? Jeg opplever at vi har turt å utfordre hverandre på det. Noe som ikke automatisk gjør ting bedre, men etter min mening er med å bygger opp. Tør vi si  fra, tør vi utfordre, VIL vi det? Noen ganger vil vi det kanskje ikke, uten at det behøver å være destruktivt.

Jeg tror i alle fall at dersom JEG ønsker å være medlem i et høytpresterende team, så må JEG tørre å kjenne på det vanskelige i å være tilstede, å utfordre og gi av meg selv. Om jeg ikke gjør dette, så er det også et valg jeg tar for meg og for ledergruppa jeg er med i. Da tror jeg at vi i stedet for kan bli medlemmer i et høytpresserende team. I et team med mye press, mye oppgaver og mangel på tid, med mangel på støtte fra mine kolleger.
Så da velger jeg å fortsette å utfordre, for å støtte, for å være en god kollega og en så god leder jeg kan.

Mitt nyttårsforsett er derfor å gjøre en god gjerning hver dag: I ord eller i handling. Jeg skal skrive opp den tingen hver dag, for å minne meg selv på alle de gode ting jeg velger å si eller gjøre. I går valgte jeg å måke parkeringsplassen og veien til inngangsdøra til min leieboer som har vært borte hele jula. Ikke for at jeg må, bare for at jeg vil. Vil utgjøre en liten forskjell for noen. Hva velger du i 2017?

Arbeid og fri

Det er ei tid for alt. For arbeid og for fri. Så hvordan kan jeg sørge for at jeg faktisk er i stand til å gi det som er nødvendig på arbeid hver dag og over tid?

Det er kanskje ikke mulig. Eller? Jeg griper i alle fall meg selv i å tenke hva skal til for å gjøre det så optimalt som mulig. Og finner ut av litt. Jeg ønsker å sette meg selv i stand til å yte. Jeg gjør det ved å skille mellom arbeid og fri.

Nå skal jeg snart ut i arbeidsfri. Det betyr ikke at jeg satser på å gjøre minst mulig eller ingenting. Det betyr at jeg nå skal ha fritid. Nødvendig fritid, der jeg kobler ut arbeidet for å lade batteriene til ny arbeidstid. Jeg mener at det er nødvendig at vi gjør nettopp det. Skiller mellom arbeid og fritid for å lade batteriene til hver sine aktiviteter.

Denne høsten har vi hatt utrolig mange aktiviteter på arbeid. Det skjer mye i vår avdeling reindrift, mye som er bra. Også har vi i tillegg de tingene som vi behøver å jobbe videre med.
i dag tar jeg ut avspasering, eller fri, for å dyrke fritid.

 

Så hva skal jeg da med denne fritida?

Jeg skal bruke den til å lade batteriene sammen med mine 3 sønner, sammen med familien. Og sammen med mine venner (skal i alle fall sjekke ut om det er noen igjen der ute i kjølvannet av alt arbeidet). Jeg skal bruke fritida til å samle de som betyr mest for meg, de som er glade i meg fordi jeg er meg i deres liv. Der jeg har en rolle bare jeg fyller. Julens tradisjoner bringer vår familie sammen og sammen er gøy. Min yngste på 10 år har i år drevet lobbyvirksomhet for å bringe familien hjem til oss på julaften.Nå er det avklart at vi skal være hjemme hos oss, med mine foreldre, mine 3 søsken og deres familier. Ja det blir livat, støy, varmt, gøy. Det blir samvær og det blir glede, delt mellom mennesker som sørger for at relasjonene består, både i gode og dårlige tider. Så derfor skiller jeg mellom arbeidstid og fritid. For at hver av de har sin verdi, for at arbeidstid har krevd min fritid denne høsten, så skal arbeidstid vike for fritida nå i juletida. Det vil arbeidsgiver, kolleger, medarbeidere og familien tjene på. Både nå i jula og i det nye året som kommer.


Så derfor ønsker jeg akkurat DEG , der du er, med det du står i og det du står for, ei flott førjulstid!!

Fra juleavslutning i avdeling reindrift

Hva er en ledestjerne?

For meg er det viktig å ha en ledestjerne - noe eller noen å strekke seg etter.

I vår avdeling har vi en visjon:

               Vi skal bli verdens beste reindriftsforvaltning!

Kan vi bli det?
Har vi noen konkurrenter?
Hva må vi gjøre?

For å bli verdens beste må vi ha en holdning om at vi skal gjøre det beste, hver dag, hver arbeidsoppgave. Hvordan bli verdens beste? Det er det nok mange svar på og mange ting som skal gjøres. Likevel er det opp den enkelte, hvordan kan jeg bli den beste i arbeidet?

I avdeling reindrift har vi bestemt at vi skal jobbe etter arbeidsmetodikken Lean. I går var jeg på siste samling og nå gjenstår eksamen. Såfremt jeg består så er jeg da sertifisert i Black belt Lean. Jeg er da Lean manager. Hva betyr det? Jo blant annet at jeg skal være pådriver for å systematisere, strukturere og standardisere oppgaver hos oss, slik at vi får bedre tid til å reflektere og utvikle oss. Tid til å tenke crazye tanker! Og det funker - det har jeg opplevd tidligere, så gleder meg til å fortsette det arbeidet.

Så hva mer? Jeg tenker ofte på hva mer kan jeg gjøre - og for hvem? Min primære oppgave er å være leder. Det er å utvikle mine medarbeidere til å bli den beste utgaven av seg selv, først og fremst på jobb. For å få til det, må jeg tørre å utvikle meg selv. Tørre å kjenne på mine sider som hemmer andre, som gjør at de rundt meg fungerer dårligere enn når jeg viser mine gode sider, ja mine sterke sider. Hvordan skal jeg få til det? Da fikk jeg meg en

                                      MENTOR

Jepp - en mentor. Altså en mer erfaren leder enn meg, en å se opp til, en ledestjerne. Nei det var en for snau beskrivelse. Jeg har fått en helt fantastisk mentor. En erfaren, varm, klok, raus og gal mentor. På en og samme tid så hater og elsker jeg henne. Hun får meg til å anerkjenne det jeg faktisk får til, det jeg oppnår, hun får meg til å tenke i nye baner, til å se hvordan jeg påvirker, hvor jeg påvirker, ja det går av og til trill rundt. Våre møter kan inneholde både latter og gråt. Møtene påvirker meg, ja det påvirker meg mye. Jeg lar meg påvirke, jeg vil bli påvirka. Hvorfor? Jo fordi jeg ønsker å bli den beste utgaven av meg selv, den beste lederen for "folkan mine". Jeg trenger en ledestjerne - og det har jeg blant annet i mentoren min. Og derfor tåler jeg at det går trill rundt i "skoilten" på meg etter møtene.

- Meg etter møte med mentoren min -

God helg!