Joda - som leder så vet jeg jo at det skal balanseres mellom arbeid og fritid. I den perioden vi er inne i nå, er den balansen hårfin. Så derfor er tida fra ca 16.30 - 20.30 (minstens våkne tid på ettermiddagen) skjermet fra arbeid.
Da fant vi ut at vi skulle på skitur - det er jo så forfriskende å være ute og lufte kropp og sinn. Ja - virkelig! Vi la ut - min sønn på 11 og meg. Vi bor rett i nærheten av en skiløype og arena som er fantastisk til trening og konkurranser og gjett at den blir brukt til det også.
Etter ca 1,5 km sendte jeg gutten hjem (les: han orka ikke vente på mor lenger). Med friskt mot og full av håp, la Marit Bjørgen-Wannabe (ja meg) ivei. Det finnes likheter mellom Marit og meg: vi er begge mødre, glad i frisk luft, fulle av optimisme... ja nok om det.
Det hendte nok underveis at jeg tenkte at dette går kanskje ikke SÅ fort, og det varte ikke lenge før jeg ble forbikjørt. 2 sprekinger - heldigvis langt yngre enn meg - skøyta ivei. Forundrer meg over disse skøytere på ski. Skøyting er altså ikke skøyting lenger - neida hvis en skal fremstå som en fullverdig skiløper så må man beherske mer enn en halvgod klassisk gange. MEN: jeg lot meg ikke stoppe og "peisa på". Inntil jeg atter en gang ble tatt igjen - av et par- som suste (skøyta!) forbi med et muntert Heihei mens de hørte på musikk. Kanskje man går fortere med musikk på øret? var min undring.
På turen ble jeg forbiskøyta enda 2-3 ganger - mista tellinga. På slutten av løypa (6km lang) var nakken stiv og beina som blylodd - da kom jaggu meg en kar i klassisk stil - han STAKA forbi meg - ja du leste rett- kun ved hjelp av armkraft. Mens jeg kjempa i vei med bruk av all kraft legger, lår og armer kunne gi, prøvde til og med å skyte meg frem på et vis, men alt var forgjeves - han forsvant som et olja lyn.
Noget mismodig og med langt mindre energi, og fast bestemt på å fullføre veien hjem, forsøkte jeg med en fartsøkning. Noe som resulterte i at jeg hadde skilpaddefart forbi stadion, der en blanda gjeng av barn og spreke foreldre selvsagt var i full trening. Smøg meg forbi - forsøkte å holde ryggen rett - aner ikke det gikk ann å lure det gjenget der, lurte antakelig mest meg selv...
Nå sitter jeg her og undrer på enda mer: Kan det være at min form for restitusjon for å bygge balanse mellom jobb og fritid, egentlig er å ligge på en solseng og vifte med tærne? ?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar