Joda - som leder så vet jeg jo at det skal balanseres mellom arbeid og fritid. I den perioden vi er inne i nå, er den balansen hårfin. Så derfor er tida fra ca 16.30 - 20.30 (minstens våkne tid på ettermiddagen) skjermet fra arbeid.
Da fant vi ut at vi skulle på skitur - det er jo så forfriskende å være ute og lufte kropp og sinn. Ja - virkelig! Vi la ut - min sønn på 11 og meg. Vi bor rett i nærheten av en skiløype og arena som er fantastisk til trening og konkurranser og gjett at den blir brukt til det også.
Etter ca 1,5 km sendte jeg gutten hjem (les: han orka ikke vente på mor lenger). Med friskt mot og full av håp, la Marit Bjørgen-Wannabe (ja meg) ivei. Det finnes likheter mellom Marit og meg: vi er begge mødre, glad i frisk luft, fulle av optimisme... ja nok om det.
Det hendte nok underveis at jeg tenkte at dette går kanskje ikke SÅ fort, og det varte ikke lenge før jeg ble forbikjørt. 2 sprekinger - heldigvis langt yngre enn meg - skøyta ivei. Forundrer meg over disse skøytere på ski. Skøyting er altså ikke skøyting lenger - neida hvis en skal fremstå som en fullverdig skiløper så må man beherske mer enn en halvgod klassisk gange. MEN: jeg lot meg ikke stoppe og "peisa på". Inntil jeg atter en gang ble tatt igjen - av et par- som suste (skøyta!) forbi med et muntert Heihei mens de hørte på musikk. Kanskje man går fortere med musikk på øret? var min undring.
På turen ble jeg forbiskøyta enda 2-3 ganger - mista tellinga. På slutten av løypa (6km lang) var nakken stiv og beina som blylodd - da kom jaggu meg en kar i klassisk stil - han STAKA forbi meg - ja du leste rett- kun ved hjelp av armkraft. Mens jeg kjempa i vei med bruk av all kraft legger, lår og armer kunne gi, prøvde til og med å skyte meg frem på et vis, men alt var forgjeves - han forsvant som et olja lyn.
Noget mismodig og med langt mindre energi, og fast bestemt på å fullføre veien hjem, forsøkte jeg med en fartsøkning. Noe som resulterte i at jeg hadde skilpaddefart forbi stadion, der en blanda gjeng av barn og spreke foreldre selvsagt var i full trening. Smøg meg forbi - forsøkte å holde ryggen rett - aner ikke det gikk ann å lure det gjenget der, lurte antakelig mest meg selv...
Nå sitter jeg her og undrer på enda mer: Kan det være at min form for restitusjon for å bygge balanse mellom jobb og fritid, egentlig er å ligge på en solseng og vifte med tærne? ?
tirsdag 28. mars 2017
onsdag 22. mars 2017
Reintelling - en del av vår hverdag
På mandag var vi på reintelling. Hvorfor? Som nasjonalt forvaltningsorganisasjon skal vi i samarbeid med fylkesmannen sørge for at offentlig telling gjennomføres. For å få et bedre bilde av hvordan telling gjennomføres i Vest-Finnmark så kjørte vi til Šuoššjavre for å være med på telling.
Sammen med 2 medarbeidere har jeg hatt en flott dag der vi fikk bedre innsikt. Det har en annen verdi å se telling gjennomført i praksis enn bare på papiret.
Vi fikk se hvordan telling organiseres, hvordan den praktiskt gjennomføres. Det var også givende å snakke med reindriftsutøvere på deres hjemmebane. Vi fikk med oss gode refleksjoner og synspunkter fra dem. Fylkesmannen i Finnmark sine medarbeidere tok godt vare på oss og sørga for skyss til og fra hovedvei til gjerdet.
 |
| Fornøyde byråkrater på feltoppdrag |
torsdag 9. mars 2017
Støtte oss damer i mellom :D
Jeg har hatt gode dager i mars i Oslo. Har fått møte flotte damer - sterke damer - modige damer. Det er godt å møte disse uredde damene. Jeg trenger å møte de, diskutere stort og smått - få ærlige tilbakemeldinger.
Takk til dere og andre jeg møtte på denne reisa - både damer og menn - Dere er bare supre!
p.s. Ser dere diplomet mellom Marny og meg? Det var litt langt borte, men jeg har nå fått diplom som bevis for at jeg er sertifisert Black belt`er i Lean - og er stolt av det !
Takk til dere og andre jeg møtte på denne reisa - både damer og menn - Dere er bare supre!
 |
| Gode, morsomme, vakre Ellen og meg på She Conference 2017 |
 |
| Kunnskapsrike Marny og meg reflekterer sammen |
tirsdag 7. mars 2017
Prøver og prøver og prøver
Ja vi prøver - gjør vi ikke?
Tror at vi alle prøver å få til hverdag så godt vi kan, med den ballasten vi har med oss.
Ta dagen i dag:
Jeg kom til hotellet - Scandic ved Jernbanetorget og annonserte med stor selvsikkerhet at jeg skal bo her i 2 dager! Men resepsjonisten fant ingen booking. Ante ugler i mosen og måtte slippe koffert og veske, finne frem telefonen og Berg-Hansen-appen. Der blir man selvfølgelig logga ut etter ei tid med inaktivitet. Passordet? Ante selvsagt ingenting om det, men hadde vært borti den sorten før, så klok av skade så hadde jeg lagra passordet på notat på telefonen. Da var det bare å finne frem til riktig notat - ja for jeg har mange notat, for har så mange viktige ting å huske på, må du skjønne. "Æ må bare finne frem til passord og alt", forklarte jeg til resepsjonisten. Han var hyggelig som få og sa at det var ingen hast for han skulle ingen steder før kl 23. :) jojo, men lover at jeg ikke skal være her så lenge. Nåvel, sa han, det er lov å prøve seg. Og mer skal det ikke til før jeg følte at jeg var sett og hørt mer enn forventa. Da jeg fant ut at jeg skulle på Scandic Karl Johan så var det med litt vemod at jeg traska derfra med pakkenellikene i hendene.
Men: prøver så godt jeg kan. Og er som dere ser vel plassert på riktig hotell.
I morgen er det Sheconference på Folketeateret. Gleder meg - skal dit sammen med ei god venninne, nemlig Ho Ellen! Jeg ble ikke en av finalistene Årets Leder. Jeg trøster meg med at jeg som nominert blant 43 kandidater er i godt selskap lell. Og skal feire den nominasjonen!
Så tilslutt: I morgen er jo selve 8.mars - kvinnedagen. Jeg har lest flere innlegg ang kvinner, menn og likestilling. Det er fortsatt mange steg igjen til vi har likevstilling og i den anledning har jeg lyst til å vise til et innlegg fra Kadra. Jeg synes hun tar opp viktige perspektiver: Kadras 8.mars innlegg
Tror at vi alle prøver å få til hverdag så godt vi kan, med den ballasten vi har med oss.
Ta dagen i dag:
Jeg kom til hotellet - Scandic ved Jernbanetorget og annonserte med stor selvsikkerhet at jeg skal bo her i 2 dager! Men resepsjonisten fant ingen booking. Ante ugler i mosen og måtte slippe koffert og veske, finne frem telefonen og Berg-Hansen-appen. Der blir man selvfølgelig logga ut etter ei tid med inaktivitet. Passordet? Ante selvsagt ingenting om det, men hadde vært borti den sorten før, så klok av skade så hadde jeg lagra passordet på notat på telefonen. Da var det bare å finne frem til riktig notat - ja for jeg har mange notat, for har så mange viktige ting å huske på, må du skjønne. "Æ må bare finne frem til passord og alt", forklarte jeg til resepsjonisten. Han var hyggelig som få og sa at det var ingen hast for han skulle ingen steder før kl 23. :) jojo, men lover at jeg ikke skal være her så lenge. Nåvel, sa han, det er lov å prøve seg. Og mer skal det ikke til før jeg følte at jeg var sett og hørt mer enn forventa. Da jeg fant ut at jeg skulle på Scandic Karl Johan så var det med litt vemod at jeg traska derfra med pakkenellikene i hendene.
I morgen er det Sheconference på Folketeateret. Gleder meg - skal dit sammen med ei god venninne, nemlig Ho Ellen! Jeg ble ikke en av finalistene Årets Leder. Jeg trøster meg med at jeg som nominert blant 43 kandidater er i godt selskap lell. Og skal feire den nominasjonen!
Så tilslutt: I morgen er jo selve 8.mars - kvinnedagen. Jeg har lest flere innlegg ang kvinner, menn og likestilling. Det er fortsatt mange steg igjen til vi har likevstilling og i den anledning har jeg lyst til å vise til et innlegg fra Kadra. Jeg synes hun tar opp viktige perspektiver: Kadras 8.mars innlegg
søndag 19. februar 2017
Nominert til årets leder!
Tenk:
Noen i mitt nettverk har nominert meg til årets leder!
Det starta med at jeg fikk en epost fra She Conference der jeg fikk informasjon om nominasjonen. Der kunne jeg også få kjøpe rabatterte billetter - bare å trykke på en lenke her. Ja sikkert tenkte jeg. Trykker aldri på noe uten at jeg vet at dette er sikkert. Og være nominert til årets leder hørtes altfor uvirkelig ut til å være sant. Dette må være spam - tenkte jeg. Jeg leste likevel gjennom eposten - joda forfengeligheten blomstrer og lever - kanskje det var noe i det....
Det endte med at jeg måtte Google Sheconference og finne utav dette og jammen er ikke dette sant! Jeg er faktisk nominert til årets leder - på ordentlig !
Etter en samtale med juryens leder så fikk jeg vite at det er 43 personer som er nominert. De vil plukke ut 5 kandidater til dybdeintervjuer. Så plukkes vinneren ut deretter.
Vinnersjansene? Klart jeg gjerne vil vinne!
Det er også sagt : For å vinne må du forvente å vinne (Richard Bach). Så derfor: Jeg har allerede vunnet en nominasjon - vunnet å bli sett - vunnet at noen faktisk legger merke til det jeg gjør.
Helt tilfeldig så er jeg i Oslo dagen før, så nå utvides oppholdet for å være med på prisutdeling som skjer i Folketeateret på kvinnedagen, 8.mars. Dette gleder jeg meg til og vinner jeg - ja da vet jeg ikke hvordan jeg vil reagere. Vinner jeg ikke - så vet jeg at noen uansett synes jeg gjør en god jobb.
lørdag 11. februar 2017
Å stå eller å gå: å være i bevegelse...
Alt til sin tid - så også med å stå eller å gå.
For meg er det viktig å være i bevegelse. Det gjelder både fysisk og psykisk. Hva mener jeg med det?
Den psykiske bevegelsen får jeg ved å være sammen med andre, samarbeide, lese, lære med nye ting. I jobben er vi i konstant bevegelse - vi skal utvikle oss, fornye, endre og det samtidig som vi tar vare på det som er bra. I en tid med høye krav til leveranse med god nok kvalitet så står utfordringene i kø. Hvordan håndterer jeg køen og utfordringene - uten å bli stresset eller sliten?
Jeg sorterer og prioriterer - jeg prioriterer fysisk bevegelse for være best mulig meg. Hvorfor?
Tidligere har jeg ikke vært fysisk aktiv sammenhengende over tid. Jeg har ikke funnet tid til det - har ikke tenkt at det har så mye å si. Har villet så mye og da nedprioriterte jeg trening.
Til min 40 årsdag i 2012 fikk jeg 20 timer med personlig trener av to venner. Det var starten på en ny opplevelse og erfaring. Gjennom å bli pusha til å trene og utfordre min fysiske form så har jeg blitt bedre kjent med meg selv. Blitt kjent med meg selv på en ny måte. Jeg har fortsatt ikke funnet mitt fysiske treningsgen. Jeg må fortsatt pushe meg selv for å trene fysisk. Det som er forskjellen fra tidligere er at jeg vet jeg kan - jeg kan mer enn jeg tror. Å trene minst 1 gang i uka så jeg blir svett og sliten, har vært mitt mål de siste 4,5 årene. At det blir mer enn 1 gang, er en bonus. Det er å holde dette gående som er målet.
Hva er gevinsten?
Gevinsten for meg er at jeg er bedre rustet til å tåle utfordringer - både de på jobb og de i fritida. Jeg har pusha meg selv til å tåle mer. Den fysiske formen er bedre og den mentale formen er bedre. Det er hovedårsaken til at jeg fortsetter å være i bevegelse.
Litt mer om fordeler ved å være fysisk aktiv: Derfor gjør fysisk aktivitet deg bedre på jobben
For meg er det viktig å være i bevegelse. Det gjelder både fysisk og psykisk. Hva mener jeg med det?
Den psykiske bevegelsen får jeg ved å være sammen med andre, samarbeide, lese, lære med nye ting. I jobben er vi i konstant bevegelse - vi skal utvikle oss, fornye, endre og det samtidig som vi tar vare på det som er bra. I en tid med høye krav til leveranse med god nok kvalitet så står utfordringene i kø. Hvordan håndterer jeg køen og utfordringene - uten å bli stresset eller sliten?
Jeg sorterer og prioriterer - jeg prioriterer fysisk bevegelse for være best mulig meg. Hvorfor?
Tidligere har jeg ikke vært fysisk aktiv sammenhengende over tid. Jeg har ikke funnet tid til det - har ikke tenkt at det har så mye å si. Har villet så mye og da nedprioriterte jeg trening.
Til min 40 årsdag i 2012 fikk jeg 20 timer med personlig trener av to venner. Det var starten på en ny opplevelse og erfaring. Gjennom å bli pusha til å trene og utfordre min fysiske form så har jeg blitt bedre kjent med meg selv. Blitt kjent med meg selv på en ny måte. Jeg har fortsatt ikke funnet mitt fysiske treningsgen. Jeg må fortsatt pushe meg selv for å trene fysisk. Det som er forskjellen fra tidligere er at jeg vet jeg kan - jeg kan mer enn jeg tror. Å trene minst 1 gang i uka så jeg blir svett og sliten, har vært mitt mål de siste 4,5 årene. At det blir mer enn 1 gang, er en bonus. Det er å holde dette gående som er målet.
Hva er gevinsten?
Gevinsten for meg er at jeg er bedre rustet til å tåle utfordringer - både de på jobb og de i fritida. Jeg har pusha meg selv til å tåle mer. Den fysiske formen er bedre og den mentale formen er bedre. Det er hovedårsaken til at jeg fortsetter å være i bevegelse.
Litt mer om fordeler ved å være fysisk aktiv: Derfor gjør fysisk aktivitet deg bedre på jobben
tirsdag 7. februar 2017
Feiring av samefolkets dag 2017
Vi feirer !
Hva feires? I år er det 100 år siden samene var samlet til møte om samiske saker i Trondheim. Du kan lese om arrangemnetet på Tråante 2017
Logo for året: 
I går var Samefolkets dag. Det var stort arrangement på torget. Mange koftekledde mennesker fra store deler av Sápmi. Årsaken til at jeg får være med på disse arrangementene, er min jobb i Landbrukdsdirektoratet. Vr seksjon er sekretariat for Reindriftsstyret og for Klagenemnda for (rein)merkesaker. Arbeidsoppgavene har ført oss til Tråante (sør-samisk for Trondheim).
Glimt fra feiring av 6.februar 2017:
I dag, 7.februar, starter Samhandlingskonferansen. Sjekk gjerne ut programmet. En konferanse som er et samarbeid mellom Norske Reindriftssamers Landsforbund (NRL) og Landbruksdirektoratet. Over 300 deltakere viser at dette er en viktig møteplass for næring og forvaltning. Statsråd Dale holder på med innledning. Dagen i dag er viet til arealutfordringer. I morgen står rovdyrutfordringer på programmet. Begge deler er viktige tema i ei lita næring med behov for store areal og nomadedrift. Det er også viktig at vi i forvaltninga er tilstede, ser, hører, lytter og bygger relasjoner. Jeg gleder meg til nytt påfyll og nye bekjentskaper.
Abonner på:
Innlegg (Atom)