Vi har hatt 2 dagers ledersamling. 2 dager fulle av diskusjoner, refleksjoner, utprøving av tanker og praksis. Jeg sitter igjen med mange tanker og innspill.
Et av disse er peer support, eller på norsk: kollegastøtte. En støtte du får fra en kollega, gjerne en på samme nivå som deg. Der kan du teste ut tankene og praksisen din. Få tilbakemelding fra en kollega, som kanskje har prøvd dette tidligere. Som kan ha hørt om det. I alle fall en som en nysgjerrig på deg og dine tanker, som vil utforske det du bærer akkurat nå.
Det har vi forplikta oss på i min ledergruppe. Det gjør meg stolt og glad - fordi jeg er en del av det. Fordi vi vil noe, noe mer. Fordi vi tåler hverandre bedre enn før. Vi vil hverandre mer og bedre enn før. Det er jeg stolt av - stolt av den ledergruppa jeg har nå. Fordi vi vil. Vi kan. Og vi skal vise at vi skal få det til.
Litt ekstra å lese på, ikke årets, men likevel aktuell. Viser at vi er sterkere rustet med kollegastøtte Forskning 2005
tirsdag 13. juni 2017
torsdag 8. juni 2017
Nytt nummer av reindriftsnytt - ny redaksjon
Nytt nummer av vårt magasin Reindriftsnytt er nå ferdigtrykket. Denne gangen har avdelingen selv hatt redaksjonsansvaret. Det er 3 ledere som har hatt ansvaret, sammen med vår dyktige medarbeider som har mye kompetanse innenfor kommunikasjon.
Jeg er stolt - av at vi leverer et godt magasin. I denne utgaven beskriver vi egen avdelingsledelse, vi forteller om reindriftsavtale, skrantesyke(CWD) og selvstyre samt mye annet. Reindriftsnytt kan også leses elektronisk - håper du tar deg tid til å se på denne utgaven.
Jeg er stolt - av at vi leverer et godt magasin. I denne utgaven beskriver vi egen avdelingsledelse, vi forteller om reindriftsavtale, skrantesyke(CWD) og selvstyre samt mye annet. Reindriftsnytt kan også leses elektronisk - håper du tar deg tid til å se på denne utgaven.
tirsdag 30. mai 2017
Endret rolle for en periode
Nu er jeg der at jeg har fått muligheten til å prøve meg på noe nytt. Jeg undres: hva gjør at jeg får disse mulighetene?
Nå som i tidligere arbeid så blir jeg sett og får muligheter, som jeg enten kan ta eller ikke. Oftest har jeg tatt de. Fordi de tenner et engasjement i meg. Muligheten har vært en sjanse for meg til å prøve meg på nytt og veldig ofte, ukjent område.
Mulighetene har gitt meg mer ansvar, mer arbeid og mer tilfredsstillelse.
Fra 12.mai ble jeg konstituert avdelingsdirektør for avdeling reindrift. En flott og god mulighet. Mulighet til å jobbe mer, å måtte ta mer ansvar, ja det er rett. Men også en mulighet til å tenke mer strategisk og helhetlig på et overordnet nivå i landbruksdirektotatet. Mulighet til å jobbe med det alle mine ledere har gitt meg. Det blir spennende.
Vi vil søke etter vår faste direktør til høsten. Den personen som skal være vår ledestjerne fremover. Inntil da, så skal vår nåværende ledergruppe jobbe så godt vi kan med vårt samfunnsoppdrag, til beste for våre brukere.
Nå som i tidligere arbeid så blir jeg sett og får muligheter, som jeg enten kan ta eller ikke. Oftest har jeg tatt de. Fordi de tenner et engasjement i meg. Muligheten har vært en sjanse for meg til å prøve meg på nytt og veldig ofte, ukjent område.
Mulighetene har gitt meg mer ansvar, mer arbeid og mer tilfredsstillelse.
Fra 12.mai ble jeg konstituert avdelingsdirektør for avdeling reindrift. En flott og god mulighet. Mulighet til å jobbe mer, å måtte ta mer ansvar, ja det er rett. Men også en mulighet til å tenke mer strategisk og helhetlig på et overordnet nivå i landbruksdirektotatet. Mulighet til å jobbe med det alle mine ledere har gitt meg. Det blir spennende.
Vi vil søke etter vår faste direktør til høsten. Den personen som skal være vår ledestjerne fremover. Inntil da, så skal vår nåværende ledergruppe jobbe så godt vi kan med vårt samfunnsoppdrag, til beste for våre brukere.
Nye muligheter
Ting skal gå i stykker, det betyr lykke. Det er begynnelsen på noe nytt.
tirsdag 9. mai 2017
Noen ganger må vi bare huske på å nyte de små og nære ting, du vet; de som gir energi! Samle de og kjenne på godfølelse.
I dag besøker ledergruppa vår Fylkesmannen i Nordland sine folk som jobber med reindrift - blir en spennende dag. God tirsdag!
fredag 5. mai 2017
Å endre - og å huske på hvorfor
Jeg synes det er spennende å være i endring - jeg liker å finne ut av nye ting. Innimellom ser jeg meg likevel tilbake - sjekker ut og reflekterer over det jeg har vært med på tidligere.
I dag har jeg sett på et utviklingsarbeid fra jeg var leder i Skatt nord Alta. Min gruppe lagde en diktsamling - som ble trykket i få eksemplarer. Jeg har med meg ett eksemplar videre,
For å huske på:
Vi jobba med kultur - noe som er en viktig del av arbeidet i Lean. Det er en treningssak å jobbe med kultur - å snakke om kultur. Som en del av arbeidet lagde vi Haikudikt. For meg var det stort da vi lagde dikt - både i prosessen og når vi så det ferdige resultatet. Det er ikke bare gode ting, også noen kritiske dikt ble laget. Det viktigste for meg, var at alle deltok - alle var med. Ingen motstand, spør du? Jovisst var det motstand - og det er bra - det er positivt. Å godta motstand, gjør at den kommer til overflata. Da kan vi som er ledere også forholde oss til den. Jeg synes i alle fall det er vanskelig å forholde seg til noe som er fordekt, så jeg ønsker all informasjon velkommen. Fordi jeg tror vi kan si det meste, det meste handler om måten vi sier det på.
I dag har jeg sett på et utviklingsarbeid fra jeg var leder i Skatt nord Alta. Min gruppe lagde en diktsamling - som ble trykket i få eksemplarer. Jeg har med meg ett eksemplar videre,
For å huske på:
Endring
Modning
Teste ut grenser
Prøve noe nytt
Reflektere over det som er
Vi jobba med kultur - noe som er en viktig del av arbeidet i Lean. Det er en treningssak å jobbe med kultur - å snakke om kultur. Som en del av arbeidet lagde vi Haikudikt. For meg var det stort da vi lagde dikt - både i prosessen og når vi så det ferdige resultatet. Det er ikke bare gode ting, også noen kritiske dikt ble laget. Det viktigste for meg, var at alle deltok - alle var med. Ingen motstand, spør du? Jovisst var det motstand - og det er bra - det er positivt. Å godta motstand, gjør at den kommer til overflata. Da kan vi som er ledere også forholde oss til den. Jeg synes i alle fall det er vanskelig å forholde seg til noe som er fordekt, så jeg ønsker all informasjon velkommen. Fordi jeg tror vi kan si det meste, det meste handler om måten vi sier det på.
GOD HELG!
 |
| Lagt ut med tillatelse fra forfatteren 😊 |
onsdag 19. april 2017
Forskjeller fra nord til sør
Da er arbeidsdagene i gang igjen. Etter en flott påskeferie i nord - er jeg nå i Oslo på første jobbreise etter ferien. Først en mimring av påskedager. Det er full vinter i nord. Her ser dere solnedgang på Finnmarksvidda. Tatt første kveld på overnattingstur. Du vet: en sånn tur som lander kropp og sjel, en sånn tur som skaper ro, som gjør at alle store og små bekymringer stagges for en stund.
En uke senere: Oslo - ikke et snefnugg. Vårlig stemning for en nordboer. Ja er bare glad for at jeg har tatt av dunjakke og på med vårkåpa!
En uke senere: Oslo - ikke et snefnugg. Vårlig stemning for en nordboer. Ja er bare glad for at jeg har tatt av dunjakke og på med vårkåpa!
I dag har jeg lada jobbatterier med gode samtaler. Samtaler om hva jeg er og hvordan jeg kan bli en bedre leder. Sånne samtaler som fordrer dypdykk i egen praksis. Hva gjør jeg og hvorfor gjør jeg akkurat sånn? Jeg kjenner på at det er godt å bli utfordra av dyktige folk - folk som er modige og tør si sin mening. Folk som tør å prate om alle ting. Jeg trenger slike folk! Par av dem finner du her: Lidmi . Hva de gjør - får tanker til å spinne - til å røre seg og får meg til å undres over hva og hvordan jeg vil være. Får meg til å lage mentale bilder av den jeg vil være, sånn at jeg har noe å strekke meg etter.
Her strekker jeg meg etter Tigerstadens stemninger - nå skal jeg ut og kjenne på bylufta. Sammenligne den med viddeluft og kjenne på de gode forskjellene!
God arbeidsuke ønskes deg :)
tirsdag 28. mars 2017
Restitusjon - mella slagan
Joda - som leder så vet jeg jo at det skal balanseres mellom arbeid og fritid. I den perioden vi er inne i nå, er den balansen hårfin. Så derfor er tida fra ca 16.30 - 20.30 (minstens våkne tid på ettermiddagen) skjermet fra arbeid.
Da fant vi ut at vi skulle på skitur - det er jo så forfriskende å være ute og lufte kropp og sinn. Ja - virkelig! Vi la ut - min sønn på 11 og meg. Vi bor rett i nærheten av en skiløype og arena som er fantastisk til trening og konkurranser og gjett at den blir brukt til det også.
Etter ca 1,5 km sendte jeg gutten hjem (les: han orka ikke vente på mor lenger). Med friskt mot og full av håp, la Marit Bjørgen-Wannabe (ja meg) ivei. Det finnes likheter mellom Marit og meg: vi er begge mødre, glad i frisk luft, fulle av optimisme... ja nok om det.
Det hendte nok underveis at jeg tenkte at dette går kanskje ikke SÅ fort, og det varte ikke lenge før jeg ble forbikjørt. 2 sprekinger - heldigvis langt yngre enn meg - skøyta ivei. Forundrer meg over disse skøytere på ski. Skøyting er altså ikke skøyting lenger - neida hvis en skal fremstå som en fullverdig skiløper så må man beherske mer enn en halvgod klassisk gange. MEN: jeg lot meg ikke stoppe og "peisa på". Inntil jeg atter en gang ble tatt igjen - av et par- som suste (skøyta!) forbi med et muntert Heihei mens de hørte på musikk. Kanskje man går fortere med musikk på øret? var min undring.
På turen ble jeg forbiskøyta enda 2-3 ganger - mista tellinga. På slutten av løypa (6km lang) var nakken stiv og beina som blylodd - da kom jaggu meg en kar i klassisk stil - han STAKA forbi meg - ja du leste rett- kun ved hjelp av armkraft. Mens jeg kjempa i vei med bruk av all kraft legger, lår og armer kunne gi, prøvde til og med å skyte meg frem på et vis, men alt var forgjeves - han forsvant som et olja lyn.
Noget mismodig og med langt mindre energi, og fast bestemt på å fullføre veien hjem, forsøkte jeg med en fartsøkning. Noe som resulterte i at jeg hadde skilpaddefart forbi stadion, der en blanda gjeng av barn og spreke foreldre selvsagt var i full trening. Smøg meg forbi - forsøkte å holde ryggen rett - aner ikke det gikk ann å lure det gjenget der, lurte antakelig mest meg selv...
Nå sitter jeg her og undrer på enda mer: Kan det være at min form for restitusjon for å bygge balanse mellom jobb og fritid, egentlig er å ligge på en solseng og vifte med tærne? ?
Da fant vi ut at vi skulle på skitur - det er jo så forfriskende å være ute og lufte kropp og sinn. Ja - virkelig! Vi la ut - min sønn på 11 og meg. Vi bor rett i nærheten av en skiløype og arena som er fantastisk til trening og konkurranser og gjett at den blir brukt til det også.
Etter ca 1,5 km sendte jeg gutten hjem (les: han orka ikke vente på mor lenger). Med friskt mot og full av håp, la Marit Bjørgen-Wannabe (ja meg) ivei. Det finnes likheter mellom Marit og meg: vi er begge mødre, glad i frisk luft, fulle av optimisme... ja nok om det.
Det hendte nok underveis at jeg tenkte at dette går kanskje ikke SÅ fort, og det varte ikke lenge før jeg ble forbikjørt. 2 sprekinger - heldigvis langt yngre enn meg - skøyta ivei. Forundrer meg over disse skøytere på ski. Skøyting er altså ikke skøyting lenger - neida hvis en skal fremstå som en fullverdig skiløper så må man beherske mer enn en halvgod klassisk gange. MEN: jeg lot meg ikke stoppe og "peisa på". Inntil jeg atter en gang ble tatt igjen - av et par- som suste (skøyta!) forbi med et muntert Heihei mens de hørte på musikk. Kanskje man går fortere med musikk på øret? var min undring.
På turen ble jeg forbiskøyta enda 2-3 ganger - mista tellinga. På slutten av løypa (6km lang) var nakken stiv og beina som blylodd - da kom jaggu meg en kar i klassisk stil - han STAKA forbi meg - ja du leste rett- kun ved hjelp av armkraft. Mens jeg kjempa i vei med bruk av all kraft legger, lår og armer kunne gi, prøvde til og med å skyte meg frem på et vis, men alt var forgjeves - han forsvant som et olja lyn.
Noget mismodig og med langt mindre energi, og fast bestemt på å fullføre veien hjem, forsøkte jeg med en fartsøkning. Noe som resulterte i at jeg hadde skilpaddefart forbi stadion, der en blanda gjeng av barn og spreke foreldre selvsagt var i full trening. Smøg meg forbi - forsøkte å holde ryggen rett - aner ikke det gikk ann å lure det gjenget der, lurte antakelig mest meg selv...
Nå sitter jeg her og undrer på enda mer: Kan det være at min form for restitusjon for å bygge balanse mellom jobb og fritid, egentlig er å ligge på en solseng og vifte med tærne? ?
Abonner på:
Innlegg (Atom)