NB- skrevet på dialekt: Å ha trua og beholde den - underveis og etterpå

Å tru - ka e egentlig det? Katti trur vi? Katti trur æ? og på ka?

Tru
Når æ tidligere hørte ordet "Tru" så tenke æ først på religion, det å tru på, i det her tilfelle en Gud. Når æ i dag høre ordet "Tru" så tenke æ mer på eget holdepunkt. Det treng ikke være relatert til religion, det handle mer om å ha mitt eget ankerfeste.  Så ka e det ankerfeste, og koffor e det viktig for mæ å ha det?

Folk e bra!
Æ har en grunntanke om at alle folk e bra. Det finnes bare bra folk. Folk kan ha idiotisk atferd i flekkan, men det betyr ikke at folk e idiota. Folk kan gjøre rare og feil ting, men det betyr ikke at folk e rar og feil. Bare at vi e folk. Æ trur at vi gjør så godt vi kan, vi VIL jo LYKKES?! Vi vil føle tilhørighet, være en del av nokka.

Flokken min
I barneåran så va foreldran og søskenan mine ankerfesta. Dem va, som Per Fugelli sa: flokken min. Det e dem jo enda. Og når æ tenke mæ om så e flokken ganske stor, med de nevnte, men også tanter, onkler, søskenebarn og venna. For å gjøre det enklere så tar æ for nærmeste familien, altså foreldre og søsken. Det e i familien de hardeste kampan foregår. Æ tenke det at det e fordi det e der æ e mest trygg. I dag involvere det også ongan mine, ja det har gjort det i 23 år! Trur nok dem oppleve at det kan være mange dragninger i våres nærmeste familie (mæ og de 3 guttan). Kanskje det har vært med å gjøre dem selvstendig nok til å flytte hjemmefra tidlig? Det å få bryne sæ på nån du e trygg på, tør bryne dæ på, det at du vet at du kan bryne dæ uten at du bli satt utfor flokken. Flokken din tåle dæ. Ja vi kan føle oss utafor og utfor, men æ har fått oppleve at uansett gleda og sorga, så har flokken slått ring rundt mæ og mine, også når æ ikke har visst at æ har trengt det. Flokken min så at æ trengte det og først i ettertid kan æ se perioda i livet der æ trudde æ va selvstendig og sjølgåanes, men egentlig ikke va det. DET e støtte og kjærlighet fra folk som bryr sæ det!

 Takknemlig
Æ e stolt over å tilhøre og være en del av flokken. Æ ser at det funke med god støtte, spesielt når den tydelige rammer og forventninger. Det gjør det lettere å vite ka som ok. Sjøl vet æ at æ kan være en person som utfordrer rammer og systemer. Har fått høre det også, og det e æ glad for. Glad og takknemlig for at folk rundt mæ tør å utfordre mæ også. Det e mange måta vi kan utfordre hverandre på. Æ tenke at vi kan si alt, det e bare kossen vi sir det. Det kan være vanskelig å si de tøffe tingan med omsorg og omtanke, men det e mulig.
Det e rart og artig å tenke på : kor mye vi faktisk påvirke sjøl, med våres tru. Det e flott å se kor mye vi påvirke med våres tru, når vi prate godt ilag, når vi faktisk prate ilag, med hverandre, lytte og sjekke ut. Det e nokka av det som gjør at æ fortsatt trur - på folk, på at vi vil hverandre vel, på at vi ønske det gode og at det e mulig å få til.

Din tru?
Æ vil gjerne høre ka DU trur på - i kommentarfeltet el melding! I god tru ønske æ dæ ei riktig god mandag.